SØRLIGE ATLANTERHAV - Ascension - februar 2012
 
 

650 nm etter at vi lettet anker ved fantastiske St. Helena skimtet vi i grålysningen Ascension i horisonten. Toppen av øya var skjult i skyene. Det er ikke uten grunn at den frodige toppen kalles for ”skogen i skyene”. Sett fra sjøen dominerer goldt brunrødt og sort lavalandskap på Ascension. Nær kysten finnes det ingen vegetasjon. Øya kunne tilsynelatende se både kjedelig og trist ut. Da vi gikk i land virket øya nærmest ”uten sjel”... Våre ti fantastiske og minnerike dager gikk raskt på "the Rock", som overrasket oss positiv etter som vi ble kjent med øya.

Enlines revesystem gir mye tau inne i storseilbommen. Det er ikke bare enkelt å reparere i stor sjøgang... Marius` favoritt bok, arvet fra Eirik etter at den også var hans favorittbok. Ascension Island – en øy midt i det Sørlige Atlanterhav. Nærmeste nabo er St. Helena 650 nautiske mil lenger syd.
Empire ankret i Clarence Bay utenfor Georgetown på Ascension. Den siste dagen var vi  eneste langturbåt i bukten. Marius følger nysgjerrig med fra sin faste plass under ankerposter. Danske Kresten forsøker å vifte bort en hale av små sorte ”piranha fisk” som helst så at han var en deilig matbit.
Utiskt over Georgetown og Clarence bay hvor Empire ligger for anker. På St. Helena sier ”Saints”: ”Vi vet vi bor på en stein, men de stakkars menneskene på Ascension bor på lava og aske...” På østkysten slår bølgene inn 365 dager i året – og har enkelte steder dannet fantastiske ”blow holes”.
Da vi utforsket Ascension med bil fikk vi øye på flere knall orange krabber. Krabbene var ekte landkrabber som trolig stammer fra noen av øyas første innbyggere. På toppen av Green Mountain, et deilig avbrekk fra varmen i lavlandet.
Underveis til Ascensions høyeste topp møtte vi 3 barns familien Fullerton fra Falklandsøyene. Noen dager senere kom de på besøk i Empire. Eirik gledet seg over å vise frem båtlivet.
I Georgetown finnes et informativt museum som forteller om Ascensions historie.
Vi fant etterhvert en god teknikk for iland- og ombordstiging. Til tider var det litt for spennende, noe våre seiler venner fra Panace fikk oppleve da den lille prammen kantret.
Mens Kaptein og Styrmann losser og laster jollaventer matrosene i trygghet... Spennende og overveldende besøk hos Ladybird playgroup for våre to matroser.
På stranden fant vi fere åpne reder med ødelagte skilpadde egg.

Eirik følger skilpaddens vei tilbake mot havet. Hver morgen kunne vi se sporene etter 100 talls sklipadder på vei tilbake til havet. Eivind studerer hvordan skilpaddene "gjør det"...
    FORSIDEN >>>