Vi regner med å kunne sette våre ben på fast grunn på St Lucia i Karibien i løpet av kvelden.Rannveig har akkurat sett en fjell topp i disen og champagnen ligger klar i kjøleboksen. Vi har vært på havet i nøyaktig tre uker. 6 personer om bord i en 42 fot seilbåt, utrolig at tiden har gått så fort. Dagene ligner selvfølgelig på hverandre med fantastiske soloppganger og solnedganger, avløst av flotte stjernehimler og veeeldig varme dager. Vi har vært på vakt 2 og 2 de siste 3 ukene. En vakt kan typisk se slik ut 4 timer på, 4 timer av, 4 timer på 8 timer av og deretter 4 timer på igjen – slik går no dagan… Utrolig hva man kan vende seg til. Vi hadde store planer over hva vi skulle gjøre når tiden ble lang underveis – kan nesten ikke stryke ut noen ting fra den listen..
Vi hadde noen veldig lange dager med vindstille i løpet av den første uken, da var det godt å ty til Sudoku hefte som tanten til Rannveig hadde trykket opp, et til hver av oss. Ellers har vi lest noen bøker, sett 4 filmer på Cinema Empire, hørt en del musikk, fisket, sett på havet, seilt, jibbet, endret seilføring, vurdert å endre seilføring, vinsjet, stått til rors, badet i bøttebadet på hekken, løst verdensproblemer, sovet og spist godt. Fra Las Palmas på vei til St Lucia har vi satt flere rekorder om bord i Empire, den korteste distansen vi har tilbakelagt i løpet av en 4 timersvakt har vært på 1nm i feil retning – den lengste distansen har vært på 32nm på 4 timer med rekord surf på 14,1 knop. Det var selvfølgelig på jentevakten.
Vi har lenset x antall vann etter mye surf i nedoverbakke og sterk vind, det pipler inn rundt rorgjennomføringen og en simring. Spinnakeren har revnet, tvers over i toppen rett under topp liket og ned langs med det ene sideliket. Den havnet på operasjonsbordet og ble liggende der i 2 hele dager før den på nytt kunne heises. Sy maskinen kom endelig til sin rett. For øyeblikket lever spinnakeren i beste velgående, men den er degradert til lettvinds spinnaker… Det har blåst alt fra 0 til noen og 20 s/m – vi trives best med 9 til 12 aktenomtvers. Vi har seilt ARC i Racing klassen, den største forskjellen fra cruising klassen er at vi ikke har lov til å bruke motor. I 3 dager lå vi å duppet nord vest for Cape Verde. Det var da litt bittert å høre på VHF kanalen om alle båtene som tok turen innom Cape Verde for å fylle opp diesletankene samt grønnsak og ferskmat lagerene. Men skal man seile så skal man seile, ingen motor bruk annet enn for å lade batterier.
Flyvefisk er en episode for seg. Det hender stadig vekk at vi har funnet de på dekk om morgenen. Den frekkeste flyvefisken tok ordentlig sats og havnet i køya til Øyvind. Han lå i overkøya og leste en sen kveld, rett over senga er det en liten luke som stod på gløtt, inn gjennom denne fant flyvefisken veien. Etter et lite basketak spratt fisken ned i underkøya hvor den gjorde fra seg. En annen fisk traff Rannveig rett i brystet på nattevakt, stor konsentrasjon måtteda til for å holde skipet på rett kjøl.
Vi har julekalender om bord men må innrømme at det er ganske dårlig med julestemning her, kan skyldes varmen, vanntemperaturen har steget til 29 grader og i solen er det alt for mye. Natten er nesten den beste tiden, med unntak av squalls som er mer vanskelig å oppdage.
En squall er ofte en mørk sly med mye vind og gjerne noen bøtter med regn, den kommer fort og vindretningen endres og det blåser ”hatter og høy”. Det er bare å sette et rev eller to i seilene og la det stå til.  Vi har heldigvis ikke opplevd så mange av de.
Nå venter rumpunsjen i land. En seng som står stille og mat som kan spisen av tallerken på et bord uten fare for å dette i fanget. Vi må nok lære oss å gå med samlede ben igjen etter 3 uker på havet hvor alt stort sett står litt på skjeve. Borrelås er en fantastisk oppfinnelse.