Argentina
Da vi var i Brasil var det mange som snakket varmt om Ilha Grande og øyene rundt. Området anses for å være et av de bedre seileområdene i Brasil. Vi hadde en plan om å seile dit etter at Rio var unnagjort, men slik ble det ikke.
Niteroi, ”the forgotten city” øst for Rio, ble vårt siste stopp i Brasil. Clube Naval Charitas er en flott marina i Niteroi med mange trivelige klubb-medlemmer. Vi ble godt kjent med Lennart Edgren fra Sverige, i båten ”Cabo de Hornos”. Han er tidligere sjøkaptein på store skip, som nå nyter livet ombord i en litt mindre skute. Lennart skal også sørover mot Kapp Horn og muligens Antarktis. Båtens navn sier sitt om Lennarts seilplaner. Så langt liker Lennart å si at ”han har ligget bi fra Kanariøyene til Brasil og da kan han vel legge bi videre ned mot Kapp Horn også”.
Vi kastet loss fra Niteroi og Brasil en sen ettermiddag med kurs for Buenos Aires i Argentina. Tåken lå tykk og det var vått i luften. Det var bare å finne frem støvler å regntøy. Værmeldingen så god ut og vi hadde flott vind de neste dagene. Nattetemperaturen sank betraktelig om natten, selv om det på dagtid var godt og varmt. Da vi seilte inn Rio de la Plata hadde vanntemperaturen sunket med 10 grader, til 14º.
Vi hadde nok en flott seilas, med unntak av 150 liter ferskvann som midt på natten fant veien fra vanntanken til skutebunnen. Årsaken til lekkasjen var brudd på en slange til varmtvannstanken, som vi raskt fikk utbedret. Litt mer tid tok det derimot å få skuta tørr igjen… Hvorfor skjer sånne ting alltid på natten?
Senere på seilasen løsnet en spile fra vognen i mastesporet mens vi satte tredje revet. Seilet slet deretter løs fra vognen over. Da var det bare å pakke storseilet på bommen og finne frem tryseilet. Det hadde vi tidligere bare heist ved brygga, og det var flott å se hvor godt vi seilte selv med så lite seilduk oppe.
Det er ikke bare fisken i havet som skaper glede under en seilas. Når delfinene kommer på besøk er det umulig å ikke la seg fasinere. Da vi stod i baugen og tittet i sjøen en natt, kunne det se ut som om vi seilte på et teppe av delfiner. Tittet vi akterover, kunne vi se enda flere delfiner som skjøt gjennom vannet som selvlysende torpedoer. Morilden var så kraftig at vi nesten måtte ha solbriller på.
Etter ganske nøyaktig 8 døgn og 1115 nm la vi til i Buenos Aires og Argentina. Yacht Club Puerto Madero ligger midt i sentrum av byen og minner litt om Aker Brygge i Oslo. De gamle havnelagrene er pusset opp. Fancy restauranter og internasjonale selskaper har inntatt området, som for noen få år siden lå brakk.
I Buenos Aires fikk vi besøk av Heidi´s foreldre og Bjørnar som ”stakk innom” båten for 7. gang siden vi forlot Oslo. Mye av tiden har gått med til å klargjøre båten ytterligere for sydlige farvann. Ekstra kjetting til landfortøyninger og 440 meter med flyte fortøynings tau er lastet ombord. Isolasjon bak ovnen er på plass og storseilet er reparert og forsterket, og mye, mye mer. Gode tips fra båtnaboer om hvor vi kan få tak i hva, har vært til stor nytte. Det er første gang vi har sett at "to do" listen ombord har krympet så mye så fort. Det hjelper jo også med noen ekstra hender… Både Tore, Vigdis og Bjørnar har tatt i et tak om bord.
Med Tore og Vigdis på besøk, luftet vi Empire en tur på Rio de la Plata. En liten utflukt over elven til Colonia del Sacramento og Uruguay. Vi seilte slalåm mellom vrakbøyene og ekkoloddet viste for det meste dybder mellom 4 og 5 meter . På norsk kan man oversette Rio de la Plata til ”Sølvelven”, men for oss så det mer ut som om Empire seilte på en elv av sjokolademelk. Det lysebrune vannet minnet ikke mye om sølv…
Colonia del Sacramento står på Unescos liste over bevaringsverdige byer og var en stor kontrast til Buenos Aires. Her stopper bilene for gående og lydnivået er et helt annet - her har fuglene intet problem med å overdøve trafikken. Vi hadde fire fine men kalde dager i Colonia før det bar tilbake til Buenos Aires og mer jobbing ombord og en og annen utflukt i byen.
Tog og bussturer i Buenos Aires og omegn er morsomme opplevelser. For en tur med toget på rundt 45 minutter må vi ut med den nette sum av 1,50 norske kroner per person. Tog selgerne som selger alt det du ikke viste at du hadde bruk for, eller som du hadde glemt at du behøver eller at du har lyst på, gjør også turen til en opplevelse. 30 kilometer utenfor Buenos Aires ligger det populære utfartsstedet Tigre, som er hovedporten til vannveiene i deltaområdet. Det sies at så mange som 80 000 porteños reiser ut hit hver helg. Lukten av grillet kjøtt lå tett over hele området. I den brune elven slåss roende, badende og raske motorbåter om plassen.
Tiden i Buenos Aires gikk fort - klargjøring av båten for sydligere farvann, besøk hjemmefra, biff, tango, gaucho opplevelser og en liten seiltur. Bjørnar rakk dessverre ikke å seile med oss fra Buenos Aires til Mar del Plata da vi ble liggende noen dager ekstra for å vente på vind fra ”riktig” retning.
Etter ca 300nm, 2 døgns seilas, 3 fisk på kroken og en invasjon av fluer, kom vi til Mar del Plata. Dagene blir stadig lengre. Allerede i 5 tiden om morgenen er solen i ferd med å lyse opp himmelen. Helt over horisonten er den ikke før tre kvarter senere. Om kvelden går solen først ned i åtte tiden. Mer dagslys, mindre tid under dyna og mer tid til andre ting.
Budda, Mackan og Anders har mønstret på, og all deres bagasje har utrolig nok fått plass ombord. Båten ligger tungt i vannet med ekstra dieselkanner under salongbordet, samt hyller, skap og alle tomrom fylt til randen med mat og drikke for de 2 neste månedene.
Værmeldinger lastes ned og studeres hver dag. Den siste uken har det sett flott ut med et stort høytrykk i den sørlige delen av Atlanterhavet. Vi er klare for å kaste loss med kurs for Sør Georgia, 1300nm sørøst for oss. Nå nærmer vi oss skumle farvann…

Fredag 24. november ser det ut til at vi stikker av gårde.