Peders reisebrev fra – GALAPAGOS og MARQUESAS
Underveis sendte jeg flaskepost fra empire, men ingen har funnet den enda, siden ingen har skrevet brev til meg – eller kanskje de som har funnet den har sendt flaskepost tilbake, og da kan det jo ta litt tid før den kommer frem til meg… På Galapagos var det mange sjøløver. Noen lå på båtene og solte seg. Det var også mange andre dyr på Galapagos. På Galapagos er alle dyrene snille og så
Er de ikke redd for mennesker. Jeg så øgler og skilpadder og iguaner og hai og sjøløver og røde krabber og sikkert noen til som jeg ikke husker navnet på, på Galapagos. En dag satt jeg på skuldrene til Pappa som vasset utover fra stranden, og da svømte white tip haier nesten mellom bena til Pappa. DET var ganske spennende.
	På Galapagos møtte jeg Josh og Nat og Mike på seilbåten Bahati. Og på restauranten da vi møtte dem, sa damen på nabobordet at hun kjente meg, for hun hadde vært læreren til mammaen min. Verden er ikke så stor, sa pappa, siden hun satt på bordet ved siden av oss og kjente igjen meg… Da vi seilte videre til Marquesas lærte jeg kartet på pc’en til Empire. Jeg kan se hva som er land og jeg kan se hva som er vann. Og så
vet jeg nesten hvor alle verdensdelene er og hva de heter. Jeg vet også hvor Norge og Chile og Spania og Trinidad og Galapagos og Tonga og New Zealand og noen steder til er. På pc’en kan Pappa se om det blir mye eller lite vind, og det kan nesten jeg også. Når vi seiler langt er Heidi på vakt 4 timer og så er Pappa på vakt 4 timer. Og da hender det at de sover litt på dagen også. Jeg har 12 timers vakter. Heidi sier jeg og solen har vakt samtidig. En kveld underveis mot Fransk Polynesia ville jeg ha min første nattevakt sammen med Pappa. Men etter at det ble mørkt så jeg bare noen få stjerner – og så ble jeg så trøtt og så sovnet jeg… Senere på turen ble jeg litt flinkere til å være på nattevakt.
På Marquesas kjørte vi i lasteplanet på en pick-up fra bukten der Empire lå og inn til byen. Sånn er ikke lov å gjøre i Norge. Byen var forresten ikke noen by. De kalte det en by selv om det bare var noen få hus og et veikryss der. Alle menneskene der er veldig blide og mange av damene hadde en blomst bak øret. Pappa fortalte at hvis de hadde blomst bak
det ene øret, kunne jeg blunke til dem og hvis de hadde blomsten bak det andre øret, da hadde noen andre allerede blinket til dem... Like utenfor Hiva Oa, som øyen vi besøkte først på Marquesas heter, skulle vi kaste ankeret i en bukt med et vanskelig navn. Da fikk vi fiskesnøret vårt i propellen. Pappa synes det var litt dumt, og det synes jeg også, for da kunne jeg ikke fiske mer… Heidi og Pappa og jeg ble også kjent med Linda på Serafin, en båt fra Amerika. Linda seilte alene og inviterte alle menneskene i alle båtene i bukten med på dagstur i sin båt rundt øya. Den dagen svømte jeg sammen med hai og Manta Ray og Sting Ray og prikkete Ray. Og så gikk vi tur til toppen av øya.
Peders reisebrev fra – TUAMOTU
Da vi seilte videre til Kauehi måtte jeg be Heidi og Pappa om å være stille fordi jeg leste i Donald Duck boken. Pappa trodde ikke på at jeg kunne lese, så da måtte jeg lese høyt. Og da skjønte Pappa at han tok feil. Jeg ville nemlig ha skole undervis med Empire. Både Heidi og Pappa var lærere og vi hadde friminutter og sånn også. Særlig når det bet fisk på kroken ble det friminutt med en gang. Jeg hadde bokstavskole og lanterne-skole. Vi hadde også fiskeskole, matskole, svømmeskole – og på Tonga kunne jeg plutselig svømme, men det er jo litt senere på turen. Egentlig kunne jeg nesten svømme da jeg seilte med Empire i Karibien, men det hadde jeg glemt siden den gangen. Når jeg skulle legge meg om
kvelden, sa jeg at jeg måtte ha på lyset fordi jeg ville lese litt før jeg sovnet. Heidi og Pappa trodde jeg bare så på bildene i Donald Duck boken, men egentlig så trente jeg på lesing. Jeg trente også på andre ting. Når Heidi og Pappa trente, for det måtte de for å holde seg i form, sa de, trente jeg også på det samme. Jeg klarte 5 armhevinger uten å hvile og jeg synes jeg ble litt sterkere for hver gang.
På Kauehi møtte jeg barnebarnet til perlekongen. han var litt mindre enn meg. Morfaren hans var stooor mann på øyen og lagde perler i skjellene i lagunen. En dag var vi og så på hvordan de laget perlene og da ble jeg en
			bisnissmann, sa Heidi. Jeg hadde nemlig sjokoladekuler, Og da jeg ga bort èn kule til gutten fikk jeg èn sort perle tilbake. Pappa sa at det var en god diil (deal) for en feming. På Kauehi ble jeg også venner med alle barna på lekeplassen. Først var de litt redde for meg, men så ble de litt tøffere (nesten sånn som jeg var før) og så turte vi å leke sammen. Det var kjempefint på Kauehi. Kauehi er en atoll og det betyr at det er
små øyer nesten i en stor ring. Stillehavet som egentlig ikke er så stille er utenfor ringen, og innenfor ringen med øyer er det vann uten store bølger. Både Bahati og Empire kastet ankrene sine i det stille vannet inni ringen av øyer. Vi badet masse og jeg trente på å svømme. Når jeg stod på badestigen bak på Empire og dukket hodet under vannet, kunne jeg se hai og Manta Ray og mange andre fisker. Det var spennende og gøy. Jeg fisket med mitt eget snøre fra Empire på Kauehi. Det hadde jeg gjort mange ganger før også. Men på Kauehi fisket jeg min første store fisk HELT ALENE. Da jeg hadde fått fisken helt opp på dekk, kjente jeg at jeg var blitt litt rar i bena.
Peders reisebrev fra - SELSKAPSØYENE
Fra Kauehi seilte vi til Papeete på øya Tahiti som er en av Selskapsøyene i landet Fransk Polynesia. Marquesas og Kauehi er også i landet Fransk Polynesia. Fransk Polynesia er nemlig veldig stort, men det er mest vann. Papeete er en by og Pappa sa at øl’en der var like dyr som på Aker Brygge. Jeg har vært på Aker Brygge, men det er lenge siden nå. På Tahiti badet jeg fra gummibåten og plutselig kunne vi se et fly nede i vannet. Pappa og Josh svømte ned til flyet. det var ikke noen inne i det. Flyet hadde bommet på flyplassen og så traff det havet isteden. Men det var en stund siden. Senere dro vi til øya Moorea, like ved siden av
		Tahiti. Der var det veldig fint, og vi gikk tur til et sted og jeg fikk iskrem. Iskrem er det beste jeg vet. Vi gikk tur sammen med Inga og Johan i Don Quijote og Martin og Lars i Simmer Down. Don Quijote er svensk og den møtte vi første gang på Galapagos. Simmer Down møtte vi første gang her på Moorea. Martin og Lars klatret i palmetrærne og fanget kokosnøtter som var veeeldig gode. De klatret i et annet tre for å fange papayaer også, men da falt hele treet ned.
		ser deg i morgen - hasta luengo - see you tomorrow