New Caledonia ligger like nord for den sørlige vendesirkel, 750nm øst for Australia og 900nm nordvest for New Zealand. New Caledonia består av hovedøya Grande Terre, det store landet, og de mindre øyene Ile des Pins, Loyalty Islands og Iles Belep. Grande Terre er omkranset av et 1600km langt barriererev, som danner en av de større lagunene i verden på hele 23 500km².
Noen dager innen Heidi satte seg på flyet, for å jobbe noen kroner inn i reisekassen og feire sin venninnes bryllup i Norge, fortalte testen at hun var gravid. Våre nærmeste fremtidsplaner begynte derfor å ta litt nye former...

Etter å ha sendt Heidi mot sommer og sol i Norge, satte Eivind kursen mot lagunen sør for hovedøya Grande Terre. I to måneder seilte han i lagunen rundt New Caledonia på egen hånd. Helt alene var han dog ikke. Fra midten av juli til midten av september er det hvalsesong på New Caledonia. Opplevelsene med hval ble mange og sterke. Noen ble også litt vel nære …
Eivind var på flere ekspedisjoner i kajakk og gummibåt utstyrt med både fotoapparat og videokamera. Flere ganger hadde han hval på nært hold. Etter erfaring fra tidligere hvalopplevelser følte Eivind seg ganske trygg på hvalene, men plutselig overrasket en av dem ham bare fem meter bak gummibåten. Da fikk Kapteinen fart på seg og hjertet banket ekstra fort en liten stund.
Kapteinen ble ikke alt for skremt av hvalen og var raskt ute på nye eventyr, også sammen med en hvalinspektør han ble kjent med i Prony Bay. Hvalinspektøren hadde mye å lære bort om hvalenes liv og levnet rundt New Caledonia.
Når Kapteinen ikke var på ekskursjon stod vedlikehold av Empire på dagsordenen. På lang tur er vedlikehold en viktig og kontinuerlig prosess. Med god tid alene på forskjellige flotte ankringsplasser på sydspissen av Grande Terre fikk Kapteinen kortet godt ned, både på ”bør gjøre” og ”har lyst til å gjøre” listene. ” Må gjøres” listen har vi holdt så kort som mulig, så den var utrolig nok tom…

Èn uke før Heidi returnerte fra Norge, mønstret vår venn Bjørnar på. Nå for niende gang siden vi forlot Norge for litt mer enn tre år siden. En ukes ”guttetur” i forskjellige bukter langs vestsiden av Grande Terre stod på programmet.
Da Heidi endelig kom tilbake etter syv uker i Norge, nå med litt større mage enn da hun reiste, hadde hun nok et mannskap med seg. Irene, Eivinds mor kom på besøk, med håp om å få et innblikk i vår hverdag ombord. I èn måned skulle Irene seile med oss i farvannet rundt New Caledonia og Vanuatu.
Før vi la ut på et lengre havstrekk var det fint med en liten oppvarmingsseilas til Ile de Pins, 40nm sør for Grande Terre. Det blåste friskt og store våte dråper falt fra himmelen, så hardværs-seiltøyet ble funnet frem. Det er ikke ofte vårt hardværs-seiltøy har vært ute til lufting i varme Stillehavs-farvann…
Det blåste fortsatt godt da vi kom til Ile des Pins. Kuling er ikke det beste utgangspunktet for navigering inn gjennom smale åpninger i revet eller mellom korallhoder i grunt farvann, så vi måtte etter to forsøk gi opp drømmeankerplassen. Vi tok heller til takke med den trygge bukten Baie de Kuto, der hverken dybde eller korallhoder skapte problemer for oss.
Tilbake i Noumea fikk vi med oss fargerike undervanns opplevelser i akvariet og et besøk ombord i argentinske "Fragata A. R. Libertad". Den store seilskuten hadde vi tidligere sett i Buenos Aires, da vi var der to år tidligere. Båten hadde seilt den andre veien fra Argentina (østover), for å komme til Noumea.

Da Bjørnar mønstret av gjorde vi Empire klar for nye tokt. Med god værmelding for de kommende dagene satte vi kurs for Vanuatu, et par døgns seilas unna. Underveis stoppet vi noen dager på Ouvea, nordøst for Grande Terre. Ouveas nydelige strender og innbydende badevann fristet da vi hadde ankret opp. Selv Irene kom seg uti det 24 grader varme vannet. Etter en avkjølende dukkert tok vi Zodiac'en i land. Turkist hav, hvit sandstrand med et skattekammer av skjell, palmetrær og vakre blomster møtte oss på land.
Det var litt synd at det var så vankelig å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Vårt inntrykk er at lokalbefolkningen er mer tilbakeholdne i New Caledonia, enn hva vi har opplevd ellers i Stillehavet. Vi ønsket å gi Irene et lite innblikk i den ”virkelige” Stillehavskulturen - og for oss er Vanuatu et godt eksempel. Vanuatu har bevart mye av sin unike kultur. Ni-Vanuatu, de som kommer fra Vanuatu, opplevde vi som morsomme, åpne og stolte mennesker ved vårt første besøk.
Seilasen fra Ouvea til Port Vila på Vanuatu ble noe friskere enn ønsket. Spreke Irene satte sjøbein og fikk et godt innblikk i vår tilværelse ombord de siste årene. Vi fikk dessverre bare noen få dager på Vanuatu i denne omgangen, innen vinden meldte av det var lurt å vende tilbake til New Caledonia og Irenes kommende flyavgang. Vanuatu står helt klart på listen over et av de stedene vi vil tilbake til.
Irenes kommentarer fra seilasen med Empire finner du her>>>
Seilasen tilbake til New Caledonia ble heldigvis av det mer behagelige slaget med sol, fin vind og fisk som ivrig bet på kroken. I Noumea fortsatte Kaptein og Styrmann prosessen med å få innvilget visumsøknad til Australia, noe som for Heidi sin del viste seg å være litt mer komplisert pga graviditeten. Etter flere mail, telefonsamtaler og besøk på Australias konsulat i Noumea løste heldigvis flokene seg.
Med innvilget visum var vi raske til å kaste oss rundt da værmeldingen så gunstig ut allerede samme dag som visum ble innvilget. Det siste vi gjorde innen vi kastet loss var å sende en email til Australske tollmyndigheter for å gi beskjed om vår antatte ankomsttid. Dersom dette ikke blir gjort minst tre døgn innen ankomst til Australia kan man råke ille ut.
Vinden stod frisk fra ØSØ det meste av seilasen. Om nettene lyste månen opp tilværelsen og om dagen bidro fiskelykken med spenning og mat. Tross optimale seilforhold og rolig sjø opplevde Heidi for første gang sjøsyke og ofret rikelig til krabbene i den vestre delen av Stillehavet. De første dagene gikk det ikke èn vakt uten at Heidi hang over rekka…
Forhåpentlig er sjøsyken av forbigående art og mest sannsynelig grunnet den voksende magen og det kommende lille mannskapet som er ventet i midten mars.