Så var det på tide å forlate det store kontinentet - vi kommer tilbake...

Etter at vi hadde rundet Cape York skulle vi ikke lenger seile nordover. Kursen ble satt vestover og målet var Darwin. Siden planen var å gi Eirik 6 måneders vaksinen innen vi forlot Australia og den ikke kan gis før tiden, var det ingen grunn til å ankomme Darwin for tidlig.
Etter å ha krysset Gulf of Carpentaria i lette vinder kastet vi ankeret i Gove Harbour.
Mange båter lå ankret utenfor Gove Yacht Club. Flesteparten av båtene var ”fastboende”, men noen få båter var ”på gjennomreise”. Da vi fortalte at vi kun skulle ankre der en natt eller to, trakk de lokale at på smilebåndet. Dette hadde de hørt før – og visste at vi ville bli lengre. Takket være gjestfriheten og venligheten til alle de hyggelige menneskene vi møtte i Gove, ble èn natt fort til èn uke.

Nybegynnere
Vi ble også kjent med Frances, Ted og Bjørn som bodde i båten Kaylie utenfor Gove Yacht Club – på fjerde året. Australske Frances var født av langturseilende foreldre. Det samme gjaldt svenske Ted. Frances og Ted møttes sågar for mange år siden mens de begge var på lang seiltur i foreldrenes båter. Sønnen Bjørn på 15 år vet ikke om noe annet hjem enn båten. Først etter at s/y Kaylie slo seg til ro i Gove, begynte Bjørn på ”vanlig” skole. Før det stod foreldrene for all undervisingen, ettersom de var på langtur rundt omkring i verden. Med s/y Kaylie hadde de også seilt i Patagoniaskjærgården - noen år før Empire kom til det samme farvannet.
Selvom vi med Empire har vært på tur noen få år, følte vi oss fortsatt som nybegynnere etter å ha møtt Fances og Ted. Om et par år, når Bjørn er ferdig med siste skoleår, er planen deres å kaste loss for nok en laaang seiltur…
Unge og ikke fullt så unge
Underveis innenfor The Great Barrier Reef møtte vi noen seilere på litt lengre tur, men ingen på vår egen alder (obs – Eivind tror som kjent han fortsatt er syvogtyve). De fleste var en god del år eldre (ikke meningen å fornærme noen?), så da vi i Gove også møtte Kate (24) og Rob (31) i den canadiske båten Aries Tor, stod jubelen til oppunder dekk. Vi hadde ikke bare mange felles interesser, vi skulle også i samme retning – til Thailand ved juletider.
Da vi lette ankeret utenfor Gove, gledet vi oss til å treffe Aries Tor igjen – hvor enn det måtte bli…

Manndomsprøven
Litt nord og vest for Gove Harbour ligger The Guarapari Rip – eller ”The hole in the Wall”. ”Hullet i veggen” regnes som manndomsprøven på disse trakter, og er et smalt sund der strømmen kan sette med opptil 10 knop. På det smaleste er sundet knappe to Empire-lengder bredt… Kapteinen stemte for å teste ut sundet under ”full fres”, men Styrmannen satte ned foten. I stedet siktet vi på åningen èn time før høyvann, og seilte igjennom på en fin bris mens strømmen satte med 6 knop. Aries Tor som seilte gjennom like før oss lå på vestsiden av passasjen, stille i strømmen med motoren på full fart, og filmet vår seilas.
Lite vind og flatt hav preget mye av seilasen videre mot Darwin, men fiskelykken var god. Fiskekonkuransen mellom Aries Tor og Empire som Eivind skrøt på seg å vinne, vant vi med glans. I tillegg til to mindre (2x4kg) Bluefin Tunfisk og en Wahoo på 7kg, dro vi rett før innseilingen til Darwin ombord en 12kg Bluefin Tunfisk.
Siste stopp i landet vi ble så glade i
Darwin er en utpost i øde deler av Australia. Byen kan kanskje virke litt kjedelig ved første møte, men straks vi fikk sett oss litt omkring fant vi byen hyggelig og interessant. Vi unnet oss en plass i Tipperary Waters Marina, selvom ankerplassene heller ikke er så verst. Alt blir liksom litt enklere med en liten en og barnevogn og alt som skal til, når man slipper jolleturen inn til land.
For å få lov til å anløpe en av marinaene, må båten inspiseres utvendig for skumle alger og skjell, samtidig som sjøvannsinntakene må desinfiseres. Det høres omstendelig ut, men gjøres enkelt av en dykker – og myndighetne bekoster hele operasjonen. Marinaene ligger i hver sine avlukkede saltvannsbasseng, der båtene må sluses inn og ut pga den store tidvannsforskjellen på opptil 8 meter. Vi ble sluset inn til Tipperary Waters Marina litt før høyvann. For i det hele tatt å kunne nærme seg sluseporten med en båt som stikker 2 meter, må vannivået i bukten/elven være minst pluss 4 meter over lavvann…
Kontakten som var opprettet med Ians søster (se tidligere reisebrev fra Australia) i Darwin, fikk vi god bruk for. Via Helen mottok vi flere pakker til Eirik og litt deler til båten. Fra firmaet SeaBa i Norge mottok vi sågar en gave med et (bil-)barnesete med flyteelementer. Firmaet utvikler sikkerhetsutstyr for barn i båt og hadde fått med seg at vi hadde fått barn i Australia.
Skal man sjekke ut av Australia i Darwin, må man et par dager i forkant avtale et møte med tollmyndighetene. Dette slik at de kan sjekke sine systemer for eventuelle synder vi måtte ha begått i løpet av oppholdet i landet. To dager før det avtalte møtet ringte tolleren, som hadde funnet ut at Empire ikke hadde helt rent mel i posen. Han hadde oppdaget at Eirik ikke hadde visum for sitt opphold i Australia – noe vi selvsagt visste. Eirik ble jo født i Australia. Heldigvis var dette bare en formalitet, og etter et kort besøk hos immigrasjonsmyndighetene, fikk Eirik visum til Australia limt inn i sitt splitter nye norske pass.

Ha det bra, Australia
Planen var å kaste loss fra Darwin samtidig med Aries Tor, men da Eirik fikk noe som trolig var varmeutslett over hele kroppen, utsatte vi vår avreise til utslettet roet seg - og fikk derved med oss et besøk både på Darwin Maritime Museum og i Krokodilleparken midt i byen.
På Eivinds fødselsdag satte vi kursen vestnordvestover mot Indonesia. Planen var å seile de 1000nm til Bali og sjekke inn til Indonesia der. Underveis fant vi imidlertid ut at det ville være lurere å sjekke inn i Kupang som ligger på øya Timor (fortsatt Indonesia). Da ville vi unngå problematikken med midlertidig import av båten, en avgift på mellom 20 og 50 prosent av båtens verdi som myndighetene på Bali lager stor ståhei rundt.
Vi ankret utenfor Kupang midt på dagen etter en 4 dagers seilas med mye motorseiling.
Vi skjønte fort at vi nå var kommet til en ”ny” verden…