REISEBREV  fra Eivind & Heidi _ ISLAND,Varme kilder - AUGUST 2012
Også Reykjavik har en opera på kaien - Oslo fikk sin opera på kaien mens vi har vært på tur...
 
Ved Tingvallir - Vikingenes Allting - flyter jordplatene fra hverandre med 2cm hvert år!
 
"Lille Geysir" var litt skummel, "Store Geysir" virket ikke lenger og...
 
..."Stokkur" var i full vigør!!!
 
En av de ikke lenger så aktive vulkanene nær Reykjavik.
 
"Hottur Pottur !!!"
 
 

Sagaøya og varme kilder

Etter at tåken lettet da vi var noen nautiske mil klar av land – som for å la Grønlands flotte fjell vinke farvel – la tåken seg igjen rundt Empire. Vinden løyet og det ble motorgange noen timer – før vinden igjen tok seg opp. Et par store isfjell så vi på radaren mens vi fortsatt befant oss nærme Grønlands østkyst. Siden så vi ikke mere is...
Vinden holdt seg mellom S og SV helt til vi det femte døgnet hadde et par timers seiling igjen til Reykjavik. Med litt hjelp fra motoren la vi til i Reykjavik innen vinden tok seg skikkelig opp - med vind fra øst.
Vel fortøyd utenfor operaen i Islands hovedstad følte vi at vi var tilbake i ”varme” farvann. Sjøtemperaturen hadde steget til 12°C!

Flere om bord
Da vi koblet oss opp mot Intenet lå det email fra Wilhelm i innboksen. Han lurte på om vi ville ha med mannskap. Vi visste ikke når været ville tillate oss å seile videre, så svaret var enkelt – ”Velkommen om bord, Wilhelm. Så lenge du kommer dit vi er...”. Neste morgen lå det ny email fra Wilhelm. ”Håper dere blir i Reykjavik til i morgen. Jeg lander klokken 1400...”. Wilhelm så for seg å bli med Empire i tre-fire uker – så kanskje ble han med mot Norge!

Turist på Island
Vi hentet Wilhelm på flyplassen med leid bil. Med bagasjen vel om bord i Empire fartet vi ”Golden Circle” i området nær Reykjavik. Gullfoss, Geysir og Stokkur, og Tingvallir ble alle nøye inspisert av Empires besetning. Island har en fantastisk natur – og damp siver ut fra grunnen mange steder.
Den blå lagune som er den mest kjente varme kilde på Sagaøya lot vi ”turistene” ta seg av. Istedet koste vi oss i flere av de lokale badene i Reykjavik. Varmt vann i bassenget og ”Hottur Pottur” med varierende temperaturer helt opp mot 45°C, ga frelse for kroppen. Og i ”Hottur Pottur”ene møtte vi islendingene på hjemmebane – der de selv bruker endel av fritiden sin...

Nord om – eller sør om?
Etter å ha fått med oss festdager i forbindelse med Reykjavik Maraton, sett litt mer av Reykjavik og fyllt opp Empire for seilas mot Norge, var vi klare for nytt tokt. Da vi kastet fortøyningene i Reykjavik trodde vi at seilasen skulle gå nord om øya – og kanskje direkte mot Norge. Etter å ha finstudert de ferskeste gribfilene på vei ut fra hovedstaden, så vi at det kunne være gunstig å vente noen dager på bedre vind. Første stopp ble tvers over fjorden - i Keflavik. Etter et par rolige dager i Keflavik satte vi så kursen syd om Island – og holdt mulighetene åpne for seilas direkte mot Tromsø og Norge.

”Norsk” politimann
Da vi etter et par døgn nærmet oss ”point of no return” på østkysten av Island, tydet vi gribfilene slik at vi fint kunne vente et par dager til før vi satte over mot Fedrelandet.
Vi svingte inn fjorden mot Djupivågur, et lite sted med omkring 500 inbyggere. Kort tid etter at vi la til fikk vi besøk av stedets politimann på brygga. Han hadde studert i Norge og syntes det var gøy å få praktisert litt norsk. Flere varme bad fikk vi tid til i Djupivågur, og litt av stedet fikk vi sett.

Mot Steinrøysa
Hvor lenge man bør vente for eventuelt å få en fin seilas er ikke alltid godt å si. Etter to døgn i Djupivågur, tok vi sjansen på å sette kursen mot Tromsø og Norge – mellom to lavtrykk som var på vei norover norskehavet. Kanskje litt frisk satsing, men det ble en flott seilas. Muligens litt vindfylt for enkelte mannskaper (les Wilehlm’s reisebrev...), men alikevel en behagelig, flott og minneverdig seilas.
Da fjellene i Lofoten dukket opp på styrbord baug det femte døgnet underveis, var det så hårene på armene reiste seg. Hverken Styrmann eller Kaptein var i stand til å prate. Til og med Eirik og Marius skjønte at noe spesielt var i gjære. Også Wilhelm - som ikke hadde vært borte fra Norge lenge - syntes det var stort å ankomme Norge denne veien!

Mot Malangen – og Tromsø – og NORGE!!!
Da solen steg opp bak fjellene neste morgen stod vi inn Malangen med kurs mot Hekkingen Fyr. Oppløpssiden gjennom fjorden mot Rystarumen gikk unna, og medstrømmen tok oss raskt gjennom selve strømmen. Vel gjennom og en babord tørn – og vi skimtet Nordlandsmetropolen noen nautiske mil fremme. Eirik løp rundt på dekk og skjønte at mor og far ikke var helt seg selv.
I det vi så selve Tromsø havn fikk vi øye på Johanna, svensk mannskap på den norske båten Go Beyond som vi ble kjent med i Det Indiske Hav, sykle langs kaia for å ta oss i mot. HJELP!!! – En fantastisk følelse, men også vemodig å være tilbake i Norge etter så mange fantastiske år. Heldigvis hadde vi enda et par måneders seilas foran oss sydover langs norskekysten, kanskje som tilvenning til alt det hjemlige...

Også fra havet er Island
spektakulært skue!
Djupivågur - en liten grend
på Islands østkyst.
FORSIDEN>>>