REISEBREV  fra Eivind & Heidi _ Norskekysten 1, Ankomst til Norge - SEPTEMBER 2012
Morgengry inn Malangen - fantastisk velkomst til Norge!
 
Tromsø fra oven!
 
Panaoramautsikt fra Tromsø gjestehavn - mot Ishavskatedralen og fastlandet!
 
Gamle kjente - lenge siden sist...
 
En visitt ved undervannsbåt bunkeren var obligatorisk.
 
Fra "Huset" - god utsikt til Empire og havnen på Stø.
 
Trollfjorden.
 
Kapteinen til høyre!
 
Henningsvær.
 
Lite fotball trening innen vi ankom Sørfugløy.
 
"Bade" ropte Eirik og Marius da de så stranden - men det var før de hadde sjekket temperaturen...
 
Sørfugløy i flott høstdrakt.
 
Godt utstyrt uthavn utenfor Sandnessjøen.
 
 

Tilbake i Norge...

Vi var over oss av begeistring etter den fantastiske seilasen fra Island over Norskehavet, nord av Lofoten og Vesterålen, inn Malangen og til Tromsø. Men det var også vemodig å seile inn i norsk farvann etter så mange år underveis - på en helt fantastisk reise!

Tromsø
Da vi så Johanna sykle langs kaia i Tromsø, klar til å ta oss i mot der vi måtte bestemme oss for å legge til, var ikke tårene langt unna. Wilhelm - som mønstret på i Reykjavik - smilte fra øre til øre der han løp rundt og tok bilder av Styrmannen og Kapteinen, som ikke visste om de skulle le eller gråte. Eirik og Marius skjønte nok ikke helt hva som foregikk, men at det var noe utenom det vanlige ved dette havneanløpet merket de begge to. I tillegg kjente både Eirik og Marius Johanna fra tidligere farvann...

Til kai i Tromsø
Vel fortøyd ved gjestebryggen sentralt i Tromsø havn dukket kjente og ukjente opp på kaia for å ønske oss velkommen ”hjem”. Spesielt hyggelig var det med alle de positive kommentarene fra fremmede som hadde fulgt vår seilas - via websider og/eller via artiklene i bladet ”Seilas” – positive kommentarer som vi fikk høre mer av, etterhvert som vi seilte sydover norskekysten.
I Tromsø gikk dagene fort. Hans Olaf stilte ”kåken” i sentrum til disposisjon. Nydelig fiskesuppe ble servert ankomstkvelden, og venner fra både landliv i Norge og fra seilturen dukket opp. Det ble middag hos Johanna, hyttetur til Kvaløya med Martin og middag hjemme hos Nina og Thomas & co. Fantastiske dager og mange trivelige gjensyn.
Litt sightseeing i området med lokalkjente rakk vi også – Tromsø måtte jo beskues fra oven. Taubanen tok oss opp til Storsteinen og panoramautsikt 421moh - det er alltid tiltrekkende å komme seg opp på en topp eller et fjell etter mange dager i sjøen.
I tillegg til sosiale dager ble det også tid til litt ”jobb” - i form av inspeksjon av stående rigg på båten til Hans Olaf - før vi satte kursen sydover.

Gamle tomter
Fristelsen ble for stor etter avgang Tromsø. Den tidligere marinebasen Olavsvern ligger like syd for Tromsø, og vi ”måtte” selvsagt bortom. Eivind jobbet i sin tid på ubåt, og mye tid ble den gang tilbrakt på den nå nedlagte basen. Vaktmannen som kom løpende undret nok på hva vi drev med - da vi bakket så nærme inngangen til ubåt tunellen som vi turte. Hoiet og skrek gjorde han for å få oss vekk, men fine bilder ble det...
Med svippturen innom Olavsvern rakk vi ikke tidevannet sydover Rystraumen. I stedet ble det kraftig motstrøm, som ble forsert for full maskin i hvirvlene så nærme land vi turte.

Flere gjensyn
Vel gjennom Rystraumen skimtet vi Hurtigruteskipet Nord Norge lenger syd. Sist vi møtte ”henne” var i Patagonia (Chile) i 2007. Den gang slo vi av en lengre prat over VHF ’en, begge ”nordmenn” i fremmed farvann. Da vi kalte opp Nord Norge på VHF’en denne gangen var møtet i Patagonia ukjent for radiooffiseren - men da skipet litt senere kom på praiehold, blåste Nord Norge i luren både vel og lenge. Vi tok det som et tegn på at noen på bro hadde dratt kjensel på Empire etter å ha overhørt VHF samtalen. Vi hilste med flagget tilbake. Det er rart hva et tilfeldig møte i utlandet kan føre med seg! Jo da – det var nok litt rart å være tilbake i Norge etter så mange år underveis...

Landhugg
Første stopp på seilasen sydover norskekysten ble Engenes på Andørja, innen vi plutselig fikk ”dårlig” tid. Eivind hadde kommet på den gode? ideen at ”noen” kanskje kunne ha bruk for ham på båtmessen i Oslo, som var like rundt hjørnet. Kort etter at vi kastet loss fra Engenes var ”messe-avtalen” i boks - det ble korteste vei til Stø på nordsiden av Langøy i Vesterålen.
Heidi har slekt på Langøy og på brygga i Stø stod familie og ventet da vi la til.
Heidis foreldre var også på tur til Langøy for å hilse oss velkommen hjem. For Kapteinen ble møtet med slekt i første omgang kort, i det han akkurat rakk å møte svigerforeldre da de ankom Harstad – selv dro han videre mot Evenes for å fly til Oslo og ”Båter i Sjøen”.
Ingen i Oslo visste at Kapteinen var på snartur til hovedstaden for å jobbe på båtmessen. Det ble flere hyggelige gjensyn og mange overraskede fjes etterhvert som Eivind ble ”oppdaget” på standen til Bavaria-importøren Lunde Båt – og for Kapteinen ble det en brå overgang til mulig kommende hverdager. Eivind jobbet som servicesjef for Lunde Båt frem til Empire la avgårde for langtur 3. juli 2005.
Også Eirik, Marius og Heidi fløy en snartur til Oslo. Lørdag under båtmessen landet resten av Empire-familien, for å feire Eivind’s fars 75 års dag. Bortsett fra jubilanten visste ingen av bursdagsgjestene at vi skulle dukke opp. Da Eivinds nevø Sindre åpnet døren og oppdaget at det var Eivind som stod utenfor, ropte han; ”onkel har kommet hjem…” – så vi nesten måtte tenke tilbake til Pippi Langstrømpe, da Pippis far kom hjem fra Amerika...
Vi fikk kjenne på det "vanlig liv" i Tigerstaden for noen dager. Det som reddet oss i forbindelse med den brå overgangen var trolig vissheten om at Empire ventet ved brygga på Stø!

Vakre Nord Norge
Empire lå enda noen dager trygt fortøyd innenfor moloene på Stø etter at mannskapene returnerte fra Oslo. Rolige dager i familiens hus et steinkast unna havnen måtte til for å komme til hektene etter det "stressende" møtet med Tigerstaden. Besøk hos venner og familie i Vesterålen og Harstad ble det også tid, til før baugen ble satt sydover.
Første stopp fra Stø ble Sortland midt på Langøy, der vi fortøyde i Torghuken midt i sentrum.
Deretter bar det videre gjennom Raftsundet, innom Trollfjorden, syd av Svolvær og vestover til Henningsvær.
Det ble hovedsakelig motorseilas sydover. Naturen er mektig og vakker med steile fjelltopper på alle kanter. Vi seilte sørover med følelsen av at vi hadde spart noe av turens vakreste til slutt! På vei mot Trollfjorden viste landskapet seg fra sin beste side - i sol og fargerik høstdrakt.

Fredet vær
Vi ankom Henningsvær godt innen den varslede stormen. Ved kaien til Hovde Maritim lå vi trygt da det frisknet til. Mannskapet ved Hovde Maritim tok oss godt imot – som Bavaria forhandler i Nord Norge var Hovde og Eivind nesten som tidligere kolleger å regne...

Det beste til slutt
Norskekysten er et fantastisk skue! Fjorder og fjell er mektig kost. Og så var vi på vei mot Oslo for å   j o b b e...???
Fra Henningsvær bar det til Kjerringøy, der vår venn Hr. Brox i Tromsø hadde utstyrt oss med nøkkel til en rorbu. Vi behøvde litt ferie - mente han. Litt rett hadde han nok i det, etter utflukten til Oslo… Deilige dager med rorbuferie på Kjerringøy gav oss krefter til å fortsette ferden videre sydover.
Neste stopp var Bodø. Også her møtte vi venner og familie som vi ikke hadde sett på lenge. Tove og Finn fra den norske seilbåten Xanadu - som vi ble kjent med i Stillehavet - tok oss imot på bryggen. Våre venner sørget for at vi fikk med oss Flymuseet, Turisthytta og Saltstraumen - i tillegg stelte de i stand flott bursdagsmiddag for Kapteinen. Eivind på sin side fikk endelig skrudd litt på "andre" sine båter. Xanadu fikk - med god hjelp av Kapteinen - løftet om bord en ny motor under vårt opphold i byen.
Fra Bodø gikk ferden mot Sørfugløy på Fugløy, før vi via Holandsfjorden og Nordfjorden fortøyde ved Klokkergården på Rødøy. Siden bar det via Melfjorden og Nordfjorden (en annen Nordfjorden enn den første...) til Lille Selsøy.
Vi skulle bare strekke litt på bena etter dagens seilas, da Tone ønsket oss velkommen til Selsøyvik Handelsstad. Plutselig befant vi oss på den ærverdige kafeen - med Biskopen og hans følge på bispevisitas. Veldig morro for oss - og mange nye bekjentskaper.
I det vi neste dag kastet loss fra Selsøyvik kom Hurtigruten "Midnattsol" stormende sørover gjennom det trange sundet. For fulle seil fulgte vi etter – med kurs for Sandnessjøen. Endelig kunne vi nyte ordentlig fjordseilas i flott østavind.

Høst stemning
Det beryktede norske høstværet så vi lite til under seilasen sydover - heldigvis. For lite vind var snarere det vanlige - bortsett fra den ene av dagene da vi lå værfast i Henningsvær.
I Sandnessjøen møtte vi Helge som med familien planla en lengre seiltur med Collin Archeren Josefine, avgang 2014 - vi møtte den franske soloseileren Gerome som hadde forelsket seg i Norge, med fast båtplass - i Sandnessjøen.
Brønnøysund Båtforenings uthavn på Straumøy ble neste stopp. Flott beliggende ytterst i havgapet, i le bak noen små holmer med et par flytebrygger og en liten lekeplass. For de små matrosene var sistnevnte toppen.
Fra Straumøy ankom vi etter en nattseilas Skipnes på Skarsøya syd for innløpet til Trondheimsfjorden. Peder (Eivinds sønn) på besøk hos sine besteforeldrene i høstferien, tok sammen med kusinen Else imot trossene da vi la til kai.

I eventyreren Ragnar Thorseth’s fotspor
Etter vårt møte med Ragnar Thorseth i Australia, var det ekstra morro å ankomme Håholmen. Ragnars paradis på det lille fiskeværet er i dag hotell, kurs og konferansesesenter, der restene av vikingeskipet Saga Siglar og andre av eventyrerens farkoster og turer har en sentral plass.
Betjeningen ga oss sågar en omvisning i facilitetene. Vi fant fort ut at vi kunne mer om Ragnars eventyr og bravader enn betjeningen, så veldig mye rikere på informasjon ble vi nok ikke.

Beryktede havstrekk
Igjen glimret vinden med sitt fravær da Empire seilte over beryktede Hustadvika. Vi nyttet det rolige været og seilte direkte til Ålesund. Her ble det nok et hyggelig gjensyn, nå med Silje, Heidis studievenninne fra Arkitekthøgskolen i Oslo. Vi fikk med oss besøk i Atlanterhavsparken og flott utsikt over jugendbyen fra Fjellstua, i tillegg til hyggelig samvær.
Da vi mandag forlot Ålesund var det med frisk bris midt i mot og i øsende regnvær. Det var lenge siden Empire hadde hatt ”så mye” vind i seilene. Det ble en kort seilas over fjorden - til Fosnavåg.
I Fosnavåg våknet vi etter vår første frostnatt - før vi satte vi kursen videre sydover. I «flau vind» rundet vi Stadtlandet for motor, i meget humpete gammel sjø fra sydvest. Også Sildegapet ble krysset for motor, før vi seilte inn øst av Vågsøy. Etter å ha passert Måløy dreide vi østover inn Nordfjorden – og plutselig var vi tilbake i kjent farvann, farvann der Empire tidligere hadde seilt! Da vi la til ved Rugsund Handelssted på Rugsundøy var vi spente på om Harald og familien var hjemme. Sommeren 2004 - sommeren innen vi satte avgårde på den lange seilturen – var sist Empire lå førtøyd ved samme plass på Harald’s brygge. I teorien var sirkelen sluttet...

Underveis mot Kjerringøy kom "Anna av Sand" på praiehold - Mannskapet ropte "Velkopmmen hjem!" En av Nordfjordene - med flott utsikt til Svartisen.

 

FORSIDEN>>>