REISEBREV fra Eivind & Heidi _ NORSKEKYSTEN 2, Mot hjemmehavnen - SEPTEMBER 2012

Rugsund Handelssted - et vakkert gammelt handelssted i Nordfjord.

 
Hummeren trives rundt Rugsund - og smakte like fortreffelig som før!
 
Godt med ekstra varme under høstseilas langs norskekysten
 
Endelig besøk på annet enn museums ubåt.
 
Vågen i Bergen.
 
Høst i Bergen...
 
Eirik sjekker farvannet innen han tok over som styrmann inn mot Haugesund.
 
En ekstra runde i Smedasundet måtte til innen Empire kom til kai i Haugesund.
 
Bursdagsfeiring underveis mellom Haugesund og Stavanger.
 
Nesten jevngamle matrospar men ulik fartstid - første møte i Kristiansand.
 
At Blinleia var islagt bød ikke på nevneverdige problemer...
 
Friskt underveis inn mot Risør.
 
Mot hjemlige farvann...
 
Eirik har erfring fra de fleste detaljer om bord!
 
Yngste matros - kanskje nysgjerrig på hva som venter innover fjorden.
 
 

Tilbake i kjent farvann

I teorien var sirkelen sluttet. Rugsundøy og Rugsund Handelssted hadde vi besøkt med Empire tidligere – sist gang var sommeren 2004.

Rugsund Handelssted
Rugsund ble det første stedet i Norge som vi hadde besøkt med Empire innen vi la avgårde på den laaange seilturen. Vi ville jo også sydover norskekysten ta ting «litt som de kom», så vi hadde ikke meldt vår ankomst til Rugsundøy på forhånd. Væreier Harald ble overrasket over å finne en gjestebåt ved brygga på denne tiden av året. I oktober er det ikke akkurat trangt om plassene på bryggene ved Rugsund Handelssted. Da han oppdaget at det var Empire som hadde fortøyd, kom det store smilet frem.
Kapteinen hoppet likeså godt i havet fra bryggen sammen med væreieren - for å oppdage at det heller ikke under havoverflaten var store forandringer ved det erverdige handelsstedet. Det var 8 år siden Kapteinen sist pustet komprimert luft under vann ved Rugsundøy.
Noe som var i ferd med å forandres, var antall familiemedlemmer på det lille handelsstedet. Eldste datter i huset ventet barn og vi lurte en stund på om vi skulle få gleden av å bistå som jordmødre. Haralds barnebarn valgte å vente med ankomsten til natten etter at vi var vel underveis mot neste havn – den lille kom seg helt fint ”på land” uten vår hjelp.
Rugsund Handelssted har vært i familien Skaars eie i nesten 100 år. Familien har lagt ned mye arbeid i å vedlikeholde og restaurere stedet – særlig de siste 20 årene. I dagene Empire lå ved bryggen tok også Kapteinen i et tak. Sammen med væreieren fikk Eivind nesten lagt ferdig taket på gjenoppbygde ”Bryggeriet” innen vi satte kursen sydover.

Mange gjensyn
Etter fem dager på besøk hos familien Skaar satte vi kurs mot Bergen – men først tok vi en avstikker til Vågen i Fjaler for å hilse på Eivinds kamerat Yngve. De store guttene hadde mye å snakke om, de to små matrosene i Empire var nysgjerrige på seileren Yngve.
Yngve hadde en liten anelse om hvilke tanker som romsterte i hodene til Kapteinen og Styrmannen på Empire nå som skipet nærmet seg hjemmehavnen etter lang seiltur. Yngve var selv på lang seiltur fra 2003 til 2007 - med båten La Familia.

Stressede landmennesker
Da vi ankom bryggen i Bergen begynte vi virkelig å føle på, at det kun var uker igjen av vår lange seiltur. Samtidig som vi stevnet inn mot Bergen havn bestemte vi datoen for planlagt ankomst hjemmehavnen i Oslo Motorbåtforening i Bestumkilen i Oslo.
I Bergen møtte vi brått ”hverdagen” slik vi fryktet den kunne være. Bergen er en by på godt og vondt - med travle og morgentrøtte mennesker som knapt løfter blikket i det de haster av sted til dagens gjøremål. Styrmannen som var på land for å kjøpe melk til morgenkaffen var ikke helt justert inn i forhold til morgenrushet blant fotgjengerne. Både den ene og den andre bergenser på vei til jobb eller annet gjøremål skumpet borti Heidi, der hun ruslet avgårde mot butikken i eget tempo. En nesten skremt Heidi kom tilbake om bord – heldigvis med både brød og melk. En liten tankevekker var det for oss, å ramle så brått inn i det som er ”hverdag” eller ”byliv” for mange landboere.

Ubåtbesøk
Høstens farger preget fjellsidene rundt Bergen og dagene var heller kjølige. Samme dag som vi la til kai i Bergen ble ferskvannet skrudd av langs bryggene. Nok et tegn på at seilsesongen var over for folk flest. Empires dieselfyrte Dickinsonovn holdt oss heldigvis varme og tørre – ihvertfall så lenge vi befant oss under dekk.
Også i Bergen ble det mange hyggelige gjensyn - både med venner og familie. Noen hadde vi møtt underveis, de fleste var det mer enn åtte år siden sist vi hadde sett
KNM Utstein lå til kai på VSF Verftet på Nordnes. Da vi ble invitert om bord i forbindelse med premieren på filmen ”2 Liv”, fikk tidligere ubåtmann Eivind stjerner i øynene. KNM Utstein var med i filmen. Vaktmannskapene i KNM Utstein ga oss omvisning om bord, mens resten av ubåtmannskapet var på land for å se premierevisningen av filmen. Det var ikke bare Kapteinen som gledet seg over besøket i undervannsbåten. Også Empires øvrige besetning dro lærdom av besøket i den operative ubåten. Eivind hadde frem til dette kun hatt anledning til å ta med Eirik, Marius og Heidi om bord i museumsubåter - forskjellige steder i verden.

Eirik til rors
Fra Bergen seilte vi i kjente fjorder. Styrmannen har familie på Sunde og da passet det godt med en liten visitt hos Anlaug. Lokalavisen hadde fått med seg at seilbåten som lå ved brygga hadde vært på langtur og sendte en reporter innom for en liten prat.
Fra Sunde bar det for seil - i tåke og yr - videre mot Haugesund. En tilfeldig forbipasserende stoppet hjelpsomt for å ta imot trossa da vi skulle legge til i Smedasundet i sentrum av byen. Han måpte stort da han oppdaget den lille som stod til rors. Eirik på 3½ år styrte Skipet egenhendig til kai mens Kapteinen tok seg av gass og gir. Eirik måtte riktignok ta en strafferunde da vi ved første forsøk hadde litt for god klaring til brygga. Det var en stolt og dypt konsentrert matros som på andre forsøk la Empire perfekt til kai.

Erfaren matros
Vi forlot Haugesund 21. oktober. Ut Smedasundet var det duket for bursdagsfeiring med kake i cockpit. 2 år tidligere ble Marius født - i Yamba, New South Wales, Australia. I løpet av sine to første leveår tilbakela Marius 22 000 nautiske mil. Som 2 åring hadde han seilt i Stillehavet, krysset det Indiske hav og krysset både det sørlige og nordlige Atlanterhav. Utseilt distanse tilsvarer litt mer enn én gang rundt jorden ved ekvator. Ikke dårlig av en 2 år gammel gutt!

Fra Malaysia til Stavanger
Det føltes nesten sommerlig da vi la til i Stavanger. Til og med Kapteinen vurderte å droppe de lange underbuksene – lange underbukser var nærmest blitt hverdagkost om bord siden vi forlot New York med kurs nordover USA’s østkyst, ett halvt år tidligere.
Det var god plass innerst i Vågen i Stavanger sentrum. Vi så frem til å treffe venner også i Stavanger – både venner vi hadde blitt kjent med underveis og venner vi kjente fra før vi dro på tur. Geann, som nå studerte og jobbet i oljebyen, hoppet om bord for en prat. Geann møtte vi første gang i Malaysia da vi holdt seilkurs for en vennegjeng vi hadde møtt i Puteri Harbour. ”Seilkurs del 1” fant sted da Eirik var 8 måneder og vi var underveis nordover mot Thailand. ”Seilkurs del 2” var ikke planlagt men helt naturlig da vi overraskende seilte tilbake sørover mot Australia 5 måneder senere. Nå med en Styrmann med voksende mage og matros nummer to ”i ovnen”.
Det var gøy å treffe Geann igjen i Norge og interessant å høre om hennes nye hverdag - en ganske annerledes hverdag enn den hun forlot i Malaysia. Mye er bra i Norge, men Geann hadde funnet at det ikke bare var enkelt å finne seg til rette i et nytt land. Travle landnordmenn er nok ikke de enkleste å bli kjent med. Både tanke- og levesett var ganske annerledes. Vanlige arbeidsdager i Norge var også noe annet enn det hun var vant til fra Malaysia, der man så på 12 timer lange arbeidsdager som helt normalt.

2 uker igjen
Fra Vågen seilte vi over til Grasholmen for å avlegge båtboer Sverre Erik i Vagabond Virgin et besøk. Han ble vi kjent med da vi seilte i Stillehavet i 2007-2008. Sverre Erik tok en raskere vei mot Norge enn oss, og hadde allerede rukket flere år med landkjenning. Kanskje det at Sverre Erik fortsatt bodde, i båt gjorde at turiveren ble holdt på avstand?
Også Eivinds kamerat Kjartan rakk en tur om bord i Stavanger. Med seg hadde han selvskutt hjortekjøtt til Empires spiskammers – bare sånn at vi skulle få smaken på «hjemlandet». Godt var det også, da hjortekjøttet noen dager senere fant veien til stekepannen.
Jærens Rev og Lista ble forsert i rolig vær, før vi satte kursen mot Farsund. Nattlig lykteseilas inn fjorden ga navigasjonstrening. Farsund tok imot oss med blinkende blålys og sirener. Heldigvis var det ikke vi som hadde gjort noe galt. Politibilene forsvant i hastig ærend innen Empire la til kai rundt klokken 0200.

Kaptein Sabeltann’s hjemby
Fra Farsund bar ferden videre mot Auglandsbukta utenfor Kristiansand. Våre seilervenner Anne og Jørgen fra båten Vanvara som vi ble kjent med i starten av vår lange seiltur, hadde slått seg ned i Kristiansand. Anne og Jørgen hadde ikke bare bosatt seg i Kristiansand, de hadde også fått to barn siden sist vi møttes. Det ble morsomt gjensyn for fire store og fire små - som knyttet nye vennskapsbånd. Det føltes som om det kun var kort tid siden sist vi var sammen, selv om det faktisk var mer enn 6½ år siden – i Karibien.
Vår venn Bjørnar, som hadde besøkt oss mange ganger underveis – og som var med første gang vi møtte Anne og Jørgen langs europakysten i 2005 – tok også turen til Kristiansand for et siste besøk innen Empire snart skulle fortøye i hjemmehavnen.

Isbryter
Da vi satte kursen videre fra Auglandsbukta var det med is skrapende langs skutesiden. Nattefrosten hadde sørget for et tynt lag is over hele bukten. Også videre nordover i Blindleia måtte vi flere steder bryte is. Godt var det at Empire har erfaring fra kaldere farvann!
Underveis mot Risør hørte vi et oppkall på VHF radioen. Ikke visste vi at vi hadde kjentfolk ute i båt så sent på året. Det viste seg å være Rikki. Han var på tur vestover for å levere en båt i Stavanger. Begge båtene satte kursen mot Risør for et rendevous. Vel til kai og med middag klar tok vi trossene da Rikki la til. Med nysnø på dekk rakk vi en kort snøballkrig innen middagen ble servert.
Heidis bror Øyvind med kone Sadie kom landeveien til Risør for en visitt. De skulle avgårde på en lengre reise med fly, bil og motorsykkel til Asia og Australia. Moro var det at de tok turen til Risør, da de skulle fly avgårde innen Empire’s planlagte ankomst til Oslo.

Det nærmer seg slutten…
Fra Risør gikk seilasen nordøstover og inn Vestfjorden syd av Tønsberg, gjennom Vrengensundet og inn til Mågerø Marina. Igjen ventet vi besøk av «gamle kjente». Denne gangen var det Lisbeth og Vegar fra båten Pomona som kom til middag.
Lisbeth og Vegar møtte Eivind første gang under sommerferieseilas i Farsund. Det var i år 2000 og Lisbeth og Vegar hadde satt avgang for sin lange seiltur til 2003. Lisbeth og Vegar seilte avgårde som planlagt.
Vi traff dem igjen mange år senere i Puteri Harbour i Malaysia – året var 2009!!! Siden skulle våre kurser krysses mange ganger. Sist var i Hout Bay i Sør Afrika rundt nyttår 2011/2012. Siden Pomona tok en annen vei nordover enn Empire ankom Lisbeth og Vegar Norge i juni, et par måneder før Empire ankom Tromsø.
Også Mats med frue stakk innom for å si hei mens Empire lå på Mågerø. Mats var «Sjefen» den gang Eivind tjenestegjorde på ubåt. Det er utrolig hvor lite tid har å si, når man møtes igjen etter mange år!

Siste stopp
For å sikre ankomsttidspunktet som vi hadde satt til 3. november kl 1200, tok vi fra Mågerø en siste stopp på vei inn Oslofjorden hos Fische Marine (nå Frydenbø Marine) på Sætre. Med så kort distanse igjen til hjemmehavnen regnet vi med å kunne beregne ankomsten den påfølgende dag.

Siste «reis»!
Om morgenen lørdag 3. november innen vi kastet loss dukket overraskede Fische ansatte opp på kaien. Flere av dem gode kamerater, som vi ikke hadde sett på lenge. Morsomme gjensyn ble det også her.
Seilasen fra Sætre inn siste rest av Oslofjorden gikk for motor. Nord av Søndre Langåra kom plutselig en Zodiac RIB i rasende fart aktenfra og forbi oss. Først da båten snudde og det store norske flagget ble foldet ut fra gummibåten, skjønte vi at det var Eivinds bror Morten med flere familiemedlemmer fra både egen og Heidis side om bord. Det ble gledelig gjensyn med blanke øyne, innen gummibåten ble tatt på slep og alle mannskaper ble samlet i Empire.
Syd av Gåsungene dukket flere båter opp, med kjentfolk og kamerater om bord. Med kursen satt for Oslo Motorbåtforening i Bestumkilen, la båtene seg pent aktenom Empire og fulgte som perler på en snor mot hjemmehavnen.

Hjelp – vi er hjemme!
Spente var vi da OM’s brygger dukket opp innerst i Bestumkilen. Ytterst på bryggene skimtet vi noen mennesker. Lenger inn på bryggene kunne vi se enda flere. Vi var ganske spente disse siste minuttene på vei inn mot hjemmehavnen – for første gang på nøyaktig 7 år og 4 måneder.
Kl 1200 presis, lørdag 3. november 2012 la Empire til i hjemmehavnen i Oslo Motorbåtforening! Tårene spratt og klemmene satt løst etter hvert som fortøyningene ble festet. Det var utrolig flott å bli tatt slik imot – men det var også med blandede følelser vi satte bena på bryggen. En fantastisk seilas var over!

TUSEN TAKK EMPIRE - FOR ALLE DE FANTASTISKE OPPLEVELSER DU HAR GITT OSS OG FOR AT DU HAR TATT OSS TRYGT OVER DE STORE HAV!

HJELP - det var skummelt å legge til ved Oslo Motorbåtforening, men ikke fordi det var trangt farvann... Hva gjør alle de menneskene på kaia?
FORSIDEN>>>