GAMLE FORSIDER 2012
 
Jobb Søknad Jobb søknad
 

ANKOMMER HJEMME-
HAVNEN
3. NOVEMBER
2012

kl 12 00 >>>

 
 


Like før... (Foto: Roy Thoresen)



Like etter...
Oslo - 4. nov. 2012 - Pos 59°55N 010°40Ø -
utseilt fra Oslo 64360 nm
 

TUSEN TAKK - TUSEN TAKK!!!

Empire la til ved Oslo Motorbåtforening i Bestumkilen i Oslo lørdag 3. november kl 1200 - etter nøyaktig 7 år og 4 måneder på tur!
Mange mennesker ventet på bryggen og ga oss en fantastisk velkomst. Noe nervøse var vi nok over hva som ventet. Noe nervøse er vi nok fortsatt - over hva som venter i dagene og ukene som kommer...
Underveis mot Bestumkilen ble Empire bordet av sjørøvere. Sjørøverne var den nærmeste familien som overrasket oss i gummibåt. Stort norsk flagg var heist - med sjørøverflagg i toppen. Også 3 seilbåter fant oss på fjorden - og fulgte oss trygt til kai i hjemmehavnen.
På bryggen ble det hjertelig gjensyn med mange - de fleste hadde vi ikke sett på lenge, noen hadde besøkt oss underveis. Det føltes uvirkelig og godt å klemme så mange gode venner og familie - men det føles også vemodig at turen er ved veis ende.
Været truet med regn under ankomsten men holdt seg til oppholdsvær til de fleste hadde fått sine klemmer. Da regnet satte inn samlet vi oss under markisene på terrassen til Oslo Motorbåtforening, der det ble pølsegrilling og hyggelig samvær.
TUSEN TAKK FOR EN FANTASTISK MOTTAGELSE!!! TUSEN TAKK OGSÅ TIL ALLE SOM HAR FULGT VÅR SEILAS!!!
Turen er ved veis ende, men vi kommer med flere reisebrev og bildebrev i tiden som kommer. Vi håper også å holde flere foredrag fra turen. KNS, Bavariaklubben og Maxiklubben har allerede bestilt oss til kommende medlemsmøter... På sikt håper vi også å bruke våre websider til nye prosjekter - følg med, følg med!

Se hva Seilmagasinet web skriver 16.03.2013>>>
Se hva Osloby.no/Aftenposten skriver>>>
Se Aftenposten Aften 09.11.2012>>>
Se Nordre Aker Budstikke 08.11.2012>>>

Se NRK Østlandssendingen 07.11.2012>>>
(ca 2/3 ut i sendingen)

Se hva Seilas web skriver >>>
Se hva VG skriver søndag 4. november >>>
Se hva lokalavisen "Ditt Oslo" skriver >>>

Nord for Steilene ble vi bordet av sjørøvere. Sjørøverne ble "tatt til fange" i Empire og måtte pent bli med til Bestumkilen. Søndag morgen våknet vi til tørkende festflagg - og Heidis bursdag. Sist Heidi feiret bursdag i Norge var i 2004. GRATULERER MED DAGEN! Søndag begynte vi den "tunge" jobben. Båten skal tømmes - og båten skal vinterklargjøres for første gang siden vinteren 2004/5!
Homborsund - 28. okt. 2012 - Pos 58°16N 008°31Ø - utseilt fra Oslo 64214 nm


Eirik hadde aldri før sett slik
tynn is...
ETA OM, Bestumkilen lørdag 3. nov kl 1200

MANGE GJENSYN LANGS KYSTEN!


Det ble morsomme dager og artig gjensyn med mange venner også i Stavanger. Geann var et av mange trivelige besøk da vi lå innerst i Vågen. Geann ble vi kjent med i Malaysia i 2009. Nå jobber og studerer hun i Stavanger. Etter forhaling til Grasholmen, ble det flere gjensyn. Sverre Erik i "Vagabond Virgin" - som vi ble kjent med i Stillehavet og i New Zealand i 2007/8 - tok i mot da vi la til. Kjartan som kom rett fra jakt leverte hjortekjøtt til Empire's mannskap. Mange fantastiske gjensyn - med mange gode minner.
En rolig seilas brakte oss over Jærens Rev og Lista. Etter et kort besøk i Farsund gikk ferden videre mot Kristiansand.
Vel fortøyd i Auglandsbukta litt syd for sentrum besøkte vi Anne og Jørgen som seilte "Vanvara" - som vi ble kjent med langs Europa kysten og i Karibien i 2005/6. Vårt trofaste mannskap Bjørnar dukket også opp i Kristiansand - Det ble fantastiske dager med gjensyn også i sørlandsbyen.
Vinteren kommer stadig nærmere. Da vi kastet loss i Kristiansand lå det tynn is i Auglandsbukta. Under seilasen gjennom Blindleia måtte det enkelte steder også "brytes" is. Det er godt at Empire har erfaring fra kalde farvann...

Se artikkel fra Seilas web 02112012>>>

Mest lest på Seilas web i oktober>>>

Se artikkel fra Seilas web>>>

Fra link i menyen til venstre kan du se hvor vi befinner oss...
Tilbake øst for "Kapp" Lindesnes. Mer enn 7 år har passert siden Empire sist rundet Norges sydligste odde. Om vi skulle ha klaget - måtte det være over lite vind langs norskekysten... "Siden sist" har det kommet 2 unge mannskaper både i exVanvara og i Empire!
Stavanger - 21. okt. 2012 - Pos 58°58N 005°44Ø - utseilt fra Oslo 64047 nm  


Med litt hjelp blåste Marius ut lysene - før all nonstoppen ble fortært...
GRATULERER MED DAGEN, MARIUS!

For 2 år siden kom Marius til verden - i Yamba, NSW, Australia. Etter 22000 nautiske mil ankom han i dag Stavanger, som er den siste byen Empire besøkte før hun forlot Norge i 2005 med kurs mot Scotland.
Vi fikk flotte dager i Bergen. Også i Bergen møtte vi venner som vi ikke hadde sett på lenge. En omvisning på ubåten KNM Utstein fikk vi også med oss, da ubåten befant seg til kai ved VSF Verftet i forbindelse med premieren på filmen "2 liv".
Fra Bergen fulgte vi den for oss kjente leia sydover, før vi fortøyde på Sunde der Heidi har slektniger. Morsomt gjensyn for alle "mann".
Deretter bar det ut Hardangerfjorden, over beryktede Sletta og inn til Haugesund. Også i Haugesund ble det trivelig besøk av venner. Lørdag ble ekstra topp dag for Marius og Eirik, som i løpet av dagen fikk besøk av tilsammen 4 barn omkring deres egen alder.
Før avgang fra Haugesund startet bursdagsfeiring i Empire. Det ble pakker og kake underveis ut Smeasundet.
Litt regn på morgenkvisten gikk over til lettskyet himmel og sol. For en gangs skyld var det ikke nødvendig med langt undertøy. Det føltes nesten sommerlig da vi la til i Stavanger.


Empire på webkamera i Stavanger (da hun var der)>>>
Fra link i menyen til venstre kan du se hvor vi befinner oss...
Eivind jobbet i sin tid på Kobben-klassen KNM Utsira - resten av familien fikk se det nærmeste man i dag kommer en skikkelig ubåt!! Da vi la til i Haugesund var det Eirik som stod ved roret! No problems! LEGO "helikopterfly" og LEGO "oppogned" (heisekran) falt i god jord.
Bergen - 16. okt. 2012 - Pos 60°24N 005°20Ø - utseilt fra Oslo 63936 nm  


Deilig norsk badetemperatur og
god sikt - det er flott å være
tilbake i Norge!
DATOEN ER SATT

Det ble ikke familieforøkelse på Rugsund mens vi var der. Det nye familiemedlemmet ventet til vi seilte inn mot Bergen tirsdag. Velkommen ! til pikebarnet og gratulerer til ferske foreldre og besteforeldre på Rugsundøy!!!
Et par dager i Rugsund ble plutselig til 5. Kapteinen hjalp til med bygging av "Brenneriet" og neste artikkel til Seilas ble nesten ferdig forfattet. Et dykk rundt bryggen ble det også tid til. Det var deilig å dykke i norsk farvann igjen!
Fra Rugsund bar det til Vågen i Fjaler der vi hilste på Yngve og Kjell. Yngve er kamerat av Eivind og seilte på lang tur med seilbåten La Familia 2003 til 2007
Tirsdag morgen bar det veldig tidlig avgårde fra Vågen. Gjennom mange lange og trange fjorder og under mange broer og luftspenn bar det sydover for motor. Med vind på 1m/s - midt i mot - lå "havet" flatt som et stuegulv.
Bortsett fra kraftig forkjølelse på alle "mann" nyder vi dagene til fulle. Det plager oss at vi nærmer oss hjemmehavnen alt for fort...
Tirsdag kveld ankom vi Bergen og fortøyde innerst i Vågen. Det er rart å tenke på at vi er "hjemme" om litt mer enn 2 uker. Lørdag 3. november kl. 1200 legger vi til ved Oslo Motorbåtforening i Bestumkilen i Oslo!

Empire på web kamera i Haugesund(da hun var der)>>>

Empire på web kamera i Bergen (da hun var der)>>>

Kapteinen har solgt seg...

Fra link i menyen til venstre kan du se hvor vi befinner oss...
"Hva heter øya vi skal til i dag", pleier Eirik å spørre. Denne dagen het "øya" Bergen... Vi har kun møtt noen få lystbåter under seilasen fra Tromsø, men som regel er vi alene utpå. Både Heidi og Eivind har vært i Bergen med båt tidligere - men ikke de 2 matrosene.
Rugsund - 10. okt. 2012 - Pos 61°53N 005°19Ø - utseilt fra Oslo 63822 nm


Sist Empire besøkte Rugsund
var sommeren 2004. Eivind har
desuten arrangert dykkertur for
venner og venners venner til
Rugsund hver påske i mange
år, senest i 2005.
TILBAKE I KJENTE TRAKTER

Fra Ragnar Thorseth's Håholmen litt syd for Kristiansund bar det over Hustadvika. I nesten ingen vind motorseilte vi gjennom den indre leia over det beryktede havstrekket. Den meldte kulingen som skulle komme utover ettermiddagen lot vente på seg, så vi lot det stå til videre mot Ålesund.
Heidi's venninne Silje med familie tok oss vel i mot i byen. Vi ble invitert med hjem og vi ble utstyrt med bil. Ålesund Akvarium ble avlagt visitt og vi fikk trent leggene opp alle de 418 trappetrinnene til Fjellstua. Eirik og Marius fikk nye lekekamerater i barna Hedda (2) og Nora(5) og ville senere slett ikke forlate byen...
Da vi mandag forlot Ålesund var det med frisk bris midt i mot og i øsende regnvær. Ferden gikk derfor kun over sundet og til Fosnavåg. Etter årets første (for Empire) frostnatt, satte vi kursen videre sydover. I flau vind til laber bris rundet vi Stadtlandet for motor, i humpete gammel sjø fra sydvest. Etter å ha krysset Sildehavet og seilt øst av Vågsøy, passerte vi Måløy innen kursen ble satt inn Nordfjorden.
Tirsdag ettermiddag fortøyde vi ved Rugsund Handelsstad på Rugsundøy. Rugsund ble derved det første sted i Norge som vi også hadde besøkt innen vi la avgårde på vår lange seiltur. Utpå ettermiddagen møtte vi væreieren og famililen, som ikke hadde endret seg nevneverdig på den tiden vi har vært borte. Men datteren i huset har bolle nesten ferdigstekt i ovnen. Kanskje blir vi jordmødre innen vi seiler herfra...

Fra link i menyen til venstre kan du se hvor vi befinner oss...
Hvis du ser nøye etter ser du Empire i Ålesundet - der det også lå 4 andre Bavariaer! Mye interessant å se på Ålesund Akvarium! Mye interessant på kaia i Ålesund...
Håholmen - 4. okt. 2012 - Pos 63°01N 007°24Ø - utseilt fra Oslo 63700 nm


Med Peder som guide ble det
flott tur til toppen av Vættaheia.
Godt var det å strekke bena i
flott norsk turterreng.
I EVENTYRERENS FOTSPOR

Det beryktede norske høst været har vi foreløpig sett lite til, heldigvis. Litt for lite vind har heller vært det vanlige - bortsett fra èn av dagene da vi lå i Henningsvær.
I Sandnessjøen møtte vi Helge som med familien planlegger en lengre seiltur med Collin Archeren Josefine, avgang 2014 - og vi møtte den franske soloseileren Gerome som har forelsket seg i Norge, med fast båtplass i Sandnessjøen.
Videre sydover ble Brønnøysund Båtforenings uthavn på Straumøy neste stopp. Flott beliggende ytterst i havgapet, i le bak noen små holmer med et par flytebrygger og en liten lekeplass. For våre små matroser var sistnevnte toppen.
Fra Straumøy ankom vi etter en nattseilas Skipnes på Skarsøya syd for innløpet til Trondheimsfjorden. Peder (Eivinds sønn) på besøk hos sine besteforeldrene i høstferien, tok sammen med kusinen Else imot trossene da vi la til.
Etter vårt møte med Ragnar Thorseth i Australia var det ekstra morro å ankomme Håholmen. Ragnars paradis på det lille fiskeværet Håholmen er i dag hotell, kurs og konferansesesenter, der restene av vikingeskipet Saga Siglar og andre av eventyrerens farkoster og turer har en sentral plass.

Kapteinen har solgt seg...
Fra link i menyen til venstre kan du se hvor vi befinner oss...
Sist vi hadde den store genuaen på forstaget må ha vært i Indonesia i 2010... Intet å si på balansen til Empire-matrosene... På det i dag verneverdige fiskeværet bodde 20-30 fastboende - og opp mot 200 fiskere i sesongen.
Sandnessjøen - 27. sep 2012 - Pos 66°01N 012°38Ø - utseilt fra Oslo 63429 nm


Flotte badestrender ved
Sørfugløy gikk ikke upåaktet
hen. "Bade" sa de 2 små
matrosene i kor - og slik ble
det. Litt senere sa de begge
"KAAALDT"...
DET BESTE TIL SLUTT

Norskekysten er fantastisk skue! Fjorder og fjell er mektig kost. Og så skal vi mot Oslo for å j o b b e...???
Fra Henningsvær bar det til Kjerringøy, der vår venn Hr. Brox i Tromsø hadde utstyrt oss med nøkkel til en rorbu. Vi trengte sikkert litt ferie, mente han.
Neste stopp var Bodø hvor vi møtte venner og familie. Tove og Finn - fra den norske seilbåten Xanadu som vi ble kjent med i Stillehavet - tok oss vel i mot på bryggen. Våre venner sørget også for at vi fikk med oss Flymuseet, Turisthytta og Saltstraumen - i tillegg til at de stelte i stand flott bursdagsmiddag for Kapteinen. Eivind på sin side fikk endelig skrudd litt på "andre" sine båter. Xanadu fikk løftet om bord ny motor under vårt opphold i byen.
Fra Bodø gikk ferden mot Sørfugløy på Fugløy, før vi via Holandsfjorden og Nordfjorden fortøyde ved Klokkergården på Rødøy. Siden bar det via Melfjorden og Nordfjorden (en annen Nordfjorden enn den første...) til Selsøyvik Handelstad på Lille Selsøy.
Vi skulle egentlig bare strekke litt på bena i Selsøyvik etter seilasen, da Tone ønsket oss velkommen til stedet. Plutselig befant vi oss på den ærverdige kafeen - med Biskopen og hans følge på bispevisitas. Veldig morro for oss - og mange nye bekjentskaper.
I det vi kastet loss fra Selsøyvik kom Hurtigruten "Midnattsol" stormende sørover gjennom det trange sundet. For fulle seil fulgte vi etter mot Sandnessjøen. Endelig kunne vi nyte ordentlig fjordseilas i flott østavind.

Se artikkel i "Avisen Nordland"
Da "Anna af Sand" kom på praie-hold i det vi stevnet mot Kjerringøy, ble det fra trebåten ropt "Velkommen hjem!" Det hvite vannet i bakgrunnen er "Verdens sterkeste malstrøm Saltstraumen". Både fra den ene og den andre Nordfjorden hadde vi flott utsikt til Norges største isbre Svartisen.
Henningsvær, Lofoten - 16. sep 2012 - Pos 68°15N 014°20Ø - utseilt fra Oslo 63214 nm  


Hurtigruten har såvidt plass
til å snu i Trollfjorden - for
Empire var det godt med plass.
VAKRE NORD NORGE

Empire lå enda noen dager trygt fortøyd innenfor moloene på Stø på Langøy etter at mannskapene returnerte. Rolige dager i familiens hus et steinkast unna havnen måtte til for å komme til hektene etter det "stressende" møtet med Tigerstaden. Besøk hos venner og familie i Vesterålen og Harstad ble det også tid til før baugen ble satt sydover.
Første stopp ble Sortland midt på Langøy, der vi fortøyde i Torghuken midt i sentrum. Se artikkel fra VOL
Deretter bar det videre sydover gjennom Raftsundet, innom Trollfjorden, syd av Svolvær og vestover til Henningsvær.
Det ble hovedsakelig motorseilas sydover. Naturen er mektig og vakker med fjelltopper rundt på nesten alle kanter. Vi føler at vi har spart noe av det beste til slutt! På vei mot Trollfjorden viste landskapet seg fra sin beste side - i sol og fargerik høstdrakt.
Trolig blir vi i Hennigsvær et par dager mens nok en storm blåser over kysten.

Se artikkel i "Avisen Nordland"
Hadde vi holdt oss til planen om "kun" 5 år på tur, kunne også Marius møtt Oldemor... Matrosene nyter rolige og kjølige dager
i de nordnorske fjordene.
Stø, Vesterålen - 10. sep 2012 - Pos 69°01N 015°07Ø - utseilt fra Oslo 63138 nm  


Under Marius` og Eirik`s korte
Oslobesøk rakk de å hilse på
Tante Sadie og Onkel Øyvind
(Heidi`s bror) samt å inspisere
barnehuset som Bestefar Tore
(Heidi`s far) har pusset opp.
Begge matrosene var mektig
imponert over hvor romslig
"barnehuset" er!
TILBAKE I NORGE

Flott seilas mot Tromsø nord av Lofoten og Vesterålen ga en fantastisk ankomst til Norge. Da vi la til i Tromsø tok Johanna i mot trossene. Siden gikk det slag i slag. Fiskesuppen hos Hans Olaf der både "vanlige" venner og seilervenner fra Stillehavet dukket opp, ga en flott ramme rundt kvelden.
Nina tok oss med opp Fjellheisen med utsikt over Tromsø og Martin tok oss med til Kvaløya på hyttetur. For Eivind ble det også tid til litt jobbing, siden Hans Olaf ønsket kvalifisert personell til rigg-inspeksjon på sin Bavaria 40. I tillegg til venner dukket også enkelte Seilas- og webside-lesere opp på bryggen i løpet av dagene i Tromsø for å ønske oss velkommen til Norge. Tusen takk!!
Etter avgang Tromsø seilte vi innom den tidligere marinebasen Olavsvern, der Eivind tilbrakte mye tid den gang han jobbet på ubåten KNM Utsira. Gjennom Rystraumen syd av Tromsø passerte vi elegant med 6 knops motstrøm ved å gå tett oppunder land. Første stopp ble Engenes på Andørja, før vi satte kursen mot Stø, Langøya, Vesterålen.
Underveis sydover skjedde ting fort. Eivinds far inviterte til 75 års feiring og Lunde Båt - der Eivind før avreise i 2005 jobbet som servicesjef - ønsket forsterkning av mannskapet under båtmessen "Båter i Sjøen". Allerede onsdag landet Eivind i Oslo for messe arbeid, mens resten av mannskapet ankom Tigerstaden lørdag for bursdags feiring. Søndag bar det igjen nordover med forskjellige fly. Etter endt båtmesse landet Eivind som sistemann på Evenes rett før midnatt.
Selvom Eivind jobbet for sin gamle arbeidsgiver under messen er han - og også Heidi - fortsatt tilgjengelige på det åpne marked...
Plutselig var vi for noen dager innom "vanlig liv". Det som reddet oss i forbindelse med den brå overgangen var trolig vissheten om at Empire ventet ved brygga på Stø!
Se artikkel i avisen "I Tromsø"!
Se artikkel i lokalavisen "Øksnesavisa"!
Sist vi møtte hurtigruta "Nord Norge" var i Patagonia, Chile, Sør Amerika - denne gang møttes vi i Vågsfjorden, Vesterålen, Norge. Vi forsøkte å bakke Empire inn i den tidligere ubåt-bunkeren på Olavsvern, men fant at masten er for høy. Den sivile vaktmannen var ikke spesielt fornøyd... Dagene i Vesterålen ble benyttet til venne- og familiebesøk. Hos smykkekunstner Erik Tendeland plukket Heidi opp ideer til fremtidige prosjekter.
Tromsø - 30. aug 2012 - Pos 69°39N 018°58Ø - utseilt fra Oslo 62997 nm  
DAG 6
30. august kl 1120 (UTC+2) Pos 69
°39N 018°580Ø, kurs -, fart 0 knop,
utseilt dist. fra Djupivogur, Island 873nm - dist. til Tromsø 0nm.
Vel fortøyd utenfor Norges Råfisklag i Tromsø etter en super seilas fra Island. Johanna som seilte med den norske båten Go Beyond over det Indiske Hav tok i mot trossene da vi la til. Siden ble det ankerdram... Vi er tilbake i Norge! Se artikkel fra avisen "I Tromsø"!


DAG 6

30. august kl 0001 (UTC+2) Pos 69
°35N 016°50Ø, kurs 064, fart 6,5 knop,
utseilt dist. fra Djupivogur, Island 820nm - dist. til Tromsø 59nm.
Vi nærmer oss innenskjærs. Ankommer Tromsø fra syd.
Da vi så fjellene i Lofoten tidlig i går formiddag merket vi ingen ting. Først da vi snakket med Bodø Radio litt senere kom den store skjelven. HJELP! Vi nærmer oss faktisk Norge.
ETA Tromsø torsdag kl 1200 lokal tid.

DAG 5

29. august kl 0800 (UTC+2) Pos 68
°40N 011°48Ø, kurs 062, fart 5,8 knop,
utseilt dist. fra Djupivogur, Island 707nm - dist. til Tromsø 175nm.
Endelig kom vinden igjen, og det for fullt. Siste 1½ døgn har det blåst mellom 15 og 18m/s, først fra ØSØ som ga skarp kryss. Etterhvert har vinden dreid mer mot sør og gitt mer komfortable forhold om bord. På morgenen i dag er vinden nede i 10-11m/s. Vi regner med å skimte moder Norges grunnfjell innen det mørkner i kveld.
Sist natt ga nesten-kollisjon med stooort lastefartøy, som heldigvis så oss...
ETA Tromsø torsdag ettermiddag.

DAG 3

26. august kl 2000 (UTC+1) Pos 65
°51N 001°32V, kurs 065, fart 6,8 knop, motorseiling,
utseilt dist. fra Djupivogur, Island 345nm - dist. til Tromsø 538nm.
Etter motorseiling noen timer ut fra Djupivogur fikk vi fin bør. Først skarp kryss østover, før vi gradvis har kunnet gi mer slakk i skjøtene. I ettermiddag har maskinen igjen fått gleden av å hjelpe til. Livet går sin glade gang om bord og også Wilhelm har funnet langtur rytmen.
Eirik trener på å vise oss hvor på kartet Norge ligger - og Marius er forholdsvis likeglad i forhold til det å ankomme Norge...
ETA Tromsø torsdag 30. august.

DAG 1

24. august kl 1100 (UTC) Pos 64
°00N 22°33V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Djupivogur, Island 0nm - dist. til Tromsø 860nm
Vær og vind ser meget lovende ut. Om vinden blir slik gribfilene viser ved avreise, er vi utrolig heldige...
Djupivogur, Island - 23. aug 2012 - Pos 64°40N 14°17V - utseilt fra Oslo 62124 nm
DAG 3
23. august kl 1300 (UTC) Pos 64
°40N 14°17V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Keflavik, Island 310nm - dist. til Tromsø 860nm.
Så ble det en stopp til på Island - i Djupivogur i Bedufjoerdur på østkysten. Mest motor og motorseiling fra Keflavik. Trolig setter vinden inn med fin retning og styrke fredag.


DAG 1

21. august kl 0755 (UTC) Pos 64
°00N 22°33V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Keflavik, Island 0nm - dist. til Tromsø 1144nm
Kanskje går seilasen helt til Tromsø - men det er også en mulighet for at det blir en stopp på østsiden av Island. Hva vinden gjør når vi har rundet sørsiden av Sagaøya vil være avgjørende...Vårt mannskap Wilhelm har satt plasteret på plass bak øret, og er også klar for den muligens lange etappen!
Reykjavik, Island - 18. aug 2012 - Pos 64°09N 21°56V - utseilt fra Oslo 61793 nm


Litli-Geysir var helt ok synes Eirik.
Stokkur var litt mer skummel...
MED NYTT MANNSKAP!

Vel fortøyd ved bryggene til Brokey Siglingafèlag utenfor Operaen i Reykjavik fikk vi en norsk/svensk båt som nabo. La Pinta var på tur fra Sverige rundt Island via Grønland, for så å returnere mot svenskekysten.
Vi koblet oss opp mot det trådløse nettet til seilklubben - og plutselig ble vi ett mannskap til for videre seilas. Wilhelm som er tidligere kollega fra bensinbransjen og kamerat av Eivind lurte på om vi hadde plass om bord - og i neste email hadde han bestilt billett til Reykjavik!!! Hvor lenge Wilhelm blir med vet vi ikke, men ihvertfall til Tromsø - om det er dit vi setter kursen. Velkommen om bord!
Vi rakk et par dager med forberedelser til neste strekk før vi plukket opp Wilhelm på flyplassen i Keflavik torsdag - for en lang dag med sightseeing. Gullfoss, Strokkur (nabo geysiren til "sloknede" Geysir) og Alltinget (Vikingenes rådsplass) ble alle besøkt. Også et par av Reykjavik`s varme bad har vi testet ut.
Trolig setter vi kursen den ene eller andre veien rundt Island mot øyas nordøstre "hjørne" i løpet av helgen. Deretter bærer det hjem mot Fedrelandet. HJELP!
Gullfoss er en av Islands store turist attraksjoner - selvsagt måtte vi besøke fossen! Empire ligger vel fortøyd i Brokey Siglingafèlag ved det nye opera bygget i Reykjavik. Hvert år øker sprekken mellom Europa-platen og Amerika-platen med 20mm - og der ruslet vi "trygt" på tur...
Reykjavik, Island - 12. aug 2012 - Pos 64°09N 21°56V - utseilt fra Oslo 61793 nm
MOT ISLAND
DAG 5

12. august kl 1430 (UTC) Pos 64
°09N 21°56V, kurs -, fart 0,0 knop, vind Ø 12m/s,
utseilt dist. fra Augpilagtoq, Grønland 698 nm - dist. til Reykjavik, Island 0 nm.
Kald beregning eller flaks - vinden holdt seg mellom SV og S helt frem til 2 timer før ankomst Reykjavik. Da snudde vinden til 12m/s fra Ø - men da hadde vi jo ikke så langt igjen.
Vi er tilbake i "varme" farvann, sjøen holder nå 12
°C.

DAG 3

10. august kl 0400 (UTC -1) Pos 62
°10N 35°22V, kurs 064, fart 6,6 knop, vind S 10m/s,
utseilt dist. fra Augpilagtoq, Grønland 310 nm - dist. til Reykjavik, Island 360 nm.

Grønland viste seg fra sin beste side da vi seilte gjennom Prins Christian Sund. Tåken lettet og solen lyste opp de vakre fjordarmene. Isbreene tittet på oss fra platået og vi målte på det kaldeste 0,8°C i vannet under båten! Vinden stod på fra SV, men da vi forlot fjorden døde vinden og tåken la seg rundt oss. Etter 8 timers motorgange kom vinden tilbake og solen titten frem. Vinden har siden ligget på mellom 10 og 16m/s fra mellom SV til S. Empire stormer mot Island som et hurtig godstog....

DAG 1

8. august kl 0630 (UTC -2) Pos 60
°09N 44°17V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Augpilagtoq, Grønland 0nm - dist. til Reykjavik, Island 680nm
I går bråbestemte vi oss for å sette kursen mot Island allerede i dag - værmeldingen så for fristende ut, selvom vi aller helst kunne tenkt oss flere dager i Grønlands vakre natur. Skulle vi ventet på neste værvindu kunne det fort gått èn uke før vi kunne satt avgårde - og det lir mot høst i det Nordlige Atlanterhav...
Innen vi kastet loss fra Augpilagtoq, en bitteliten bygd med 120 innbyggere, klemt inn i en sprekk mellom noen stener og høye fjellsider innerst i fjorden Prins Christian Sund, besøkte vi også Ikigait. Tvers over fjorden for Fredriksdal ankret vi ved Ikigait, vikingenes første og siste bosted på Grønland. Selv om det ikke var så mye å se følte vi de historiske vibrasjonene.
Nanortalik, Grønland - 5. aug 2012 - Pos 60°08N 45°14V - utseilt fra Oslo 61053 nm


I de varme kildene på Uunartoq
badet også vikingene - for
1000 år siden. "Vaaarm!", sa
Marius da han stakk foten i det
35°C varme vannet.
FANTASTISK NATUR!

Vårt første møte med Grønland ble veldig hyggelig. Narsaq (Sletten) er en stille og rolig by der det ikke skjer så mye, men naturen er storslagen. Sammen med sin kjæreste serverte Politimannen Lasse som vi møtte på bryggen ved ankomst kaffe og kaker i deres hus neste ettermiddag - som etter en omvisining i Empire endte med middag om bord.
Seilasen sydover gikk innenskjærs til Qaqortoq (Julianehåb), den største "byen" på sørkysten av Grønland.
Da vi la til var det stor ståhei - ikke fordi Empire ankom byen, men fordi et cruiseskip lå ankret i bukten. For noen få timer var innbyggertallet i Qaqortoq doblet, med mye mennesker i gatene...
Fra Qaqortoq seilte vi til øya Uunartoq der vi fant en lun bukt på vestsiden, hvor vi ankret i le av en halvøy av grus som isbreen la igjen for mange år siden. Da vi fulgte stien sydover på øya fant vi de varme kildene...
Da vi neste dag lettet anker møtte vi sansynligvis alle de andre seilbåtene som ferdes på Grønland. På østsiden av samme øy som vi forlot fant vi den amerikanske båten Ramshackle, som vi ble kjent med i St. John's på Newfoundland. Senere møtte vi enda en amerikansk båt i en av fjordene - og så veldig mange flere er det nok ikke som ferdes under seil i disse farvann... Grønlandske seilbåter finnes visst nok ikke!
Utpå ettermiddagen fortøyde vi ved kaien til fiskemottaket i Nanortalik.
Spennende farvann!!! Eirik blir stadig tøffere - 5 minutter etter at vi hadde fortøyd lekte han på bryggen med nye venner!
Narsaq, Grønland - 29. juli 2012 - Pos 60°54N 46°02V - utseilt fra Oslo 60961 nm


Skovfjorden 2012 - Sist
Empire hadde isbiter rundt
skroget var i Patagonia,
Chile, i 2007.
TÅKE, IS OG REGN!

Mamma-angst og feber kom under kontroll. Værmeldingen lovet frisk seilas i ett døgn - og slik ble det.
Isfjellene glimret med sitt fravær da vi forlot Newfoundland. Ihvertfall
vi dem ikke før den fjerde - og siste - natten underveis mot Grønland. Selv i tykk tåke lot isfjellene seg identifisere som svakt blåhvit-glødende dis før vi egentlig kunne se dem. Radaren var til god nytte i løpet av seilasen, selvom den ikke "ser" de mindre isklumpene.
Da vi kontaktet Is Centralen fikk vi vite at Bredefjorden var så full av isfjell at den ikke var å anbefale. Skovfjorden derimot, ga bedre odds.
Målet var Narsaq som ligger i en tverrfjord mellom Bredefjorden og Skovfjorden. Seilasen innover Skovfjorden gikk mellom spredte isfjell i forskjellig størrelse. Dog ikke mer enn at det var god plass til Empire uten fare for skip eller mannskap. Da vi nærmet oss Narsaq så vi i den vestre enden av tverrfjorden en "propp" av isfjell. Ikke rart at Is Centralen anbefalte Skovfjorden!
Isfjellene lå på rekke or rad og var STORE!!! I bukten ved Narsaq lå mindre isfjell helt inntil bryggen - men på innsiden av bryggen kunne vi ligge trygt.
Politimannen som egentlig var i havnen for å oppta forklaring i forbindelse med et øltyveri fra et av skurene på bryggen kvelden før, ønsket oss velkommen. Formaliteter - "nei, dette er Grønland". "Før dere kommer på kaffe hos min kone og meg i morgen, kan dere komme innom politistasjonen for stempel i passene", sa han da Evind mente det kunne være lurt å dokumentere at vi hadde forlatt Canada i tide... 
Velkommen til Grønland!
St. Anthony, Newfoundland-24. juli 2012 - Pos 51°21N 55°34V - utseilt fra Oslo 60301 nm


De siste 2 dagene har kokken
på CCGS Harp levert smaks-
prøver (=middagsporsjoner) med
newfoundlandske spesialiteter
UTSATT AVREISE MOT GRØNLAND

Egentlig var planen å kaste loss med kurs for Grønland sist lørdag. Kombinasjonen av et tilsynelatende kort værvindu, litt mamma-angst, Marius med virusinfeksjon som ga blemmer, feber og dårlig matlyst - i tillegg til at vi godt kunne tenkt oss å fikse et par småting til før vi drar, gjør at vi avventer noen dager. Ihvertfall til Marius' feber har gitt seg.
I St. Anthony er det "Come Home festival", en fest der man har forsøkt å få flest mulig av de som har flyttet ut til å returnere for en uke - med festivitas. På sikt er håpet å få flere til å flytte tilbake til St. Anthony. I dag bor rundt 2800 mennesker i byen, denne uken regner man med 6000.
Også i St. Anthony er innbyggerne venligheten selv. Kokken på kystvaktskipet som ligger ved samme brygge som Empire, har invitert oss til å bruke deres fasiliteter i det lille huset på land - vaskemaskin, dusj med varmt vann og til og med TV om vi skulle ønske. Med 120volt landstrøm er varm dusj ekstra velkommen. Empire fortrekker 240 volt... Servicen er egentlig for bra til å dra videre...
Trolig kaster vi loss onsdag.
Empire leker med de litt større... Flora akkurat som
hjemme (i Norge)!
"Welcome home".
St. Anthony, Newf.land-19. juli 2012 - Pos 51°21N 55°34V - utseilt fra Oslo 60301 nm


Med bil besøkte vi L'Anse Aux
Meadows, tettstedet der herr og
fru Ingstad på 60-tallet gravde
frem en vikingbosetting trolig
etter Eirik Raude og Leif
Erikson. Meget interesant!
KUN FIRE IGJEN OM BORD

Eirik klager ikke lenger over "mark i rompa". Trolig tok pillene knekken på alle ekstra-mannskapene!
St. John`s er en trivelig by dominert av olje- og offshore virksomhet. Med gjesteplassene sentralt plassert i sentrum har vi hatt besøk av mange nysgjerrige på brygga. Ofte har praten startet slik: "Når kom dere over (fra Norge)?" - "Tja, vi seilte fra Oslo for 7 år siden..."
Da Ed og faren John i båten Rol'n Rose "omsider" kom seg til St. John's, tok Ed oss med på sightseeing i nærområdet. Landskapet minner mye om Vestlandet, bare litt flatere. Tettstedet Quidi Vidi er en flott perle i den lille bukten nord for St. John's, der vi egentlig godt kunne tenkt oss å overvintre om vi bare hadde funnet arbeid gjennom vinteren...
Ed's mor inviterte til grillaften, der vi også møtte flere familiemedlemmer. Oliver (3) ble raskt Eiriks nye bestevenn. Tårene rant da kvelden gikk mot slutten. "Jeg får aldri se ham igjen" sa Eirik da vi kom tilbake til Empire...
Seilasen mot St. Anthony var kjølig. Det tar tid å venne seg til sjøtemperaturer ned mot 9°C - og kaldere skal det bli når vi straks setter kursen nordover!
Newfis er meget gjestfrie og overalt møter vi hjelpsomme og hyggelige mennesker. Desverre kaster vi loss med kurs for Grønlands trolig allerede lørdag.
St. John's' havn er trygg uansett vær. Den ligger i en liten fjord med et trangt innløp. De ekte Vikinger kommer fra Norge! Cape Onion - utenfor kysten av The Great Northern Peninsula så vi i horisonten flere store isfjell stå på grunn!
St. John`s, Newfoundland-11. juli 2012 - Pos 47°34N 52°42V - utseilt fra Oslo 60025 nm


Halifax er en trivelig by med
gjestebrygger sentralt plassert
downtown.
HJELP! V I HAR MARK OM BORD

Fra Lunenburg ble kursen satt mot Halifax der Bjørnar, etter 3 uker om bord, mønstret av. Mange canadiere med eller uten norske aner og noen nordmenn kom stadig bortom for å ønske oss velkommen. Østkyst Canadierne ser så langt ut som et veldig hyggelig folkeferd!
Andre døgnet underveis fra Halifax mot St. John`s på Newfoundland oppdaget vi mark om bord. Heldigvis er Empire ingen trebåt... Eirik klaget først over vondt i rompa. Vi trodde han var hard i magen helt til avføringen ble inspisert. Mengder med små hvite mark sprellet både i avføringen og i bakenden på vår eldste matros.
Heldigvis har reisedoktor Otto på Tåsenklinikken utstyrt oss med rikitge medisiner i skipsapoteket, slik at hele familen umiddelbart kunne settes på Vermox-kur. Også på den yngste matrosen ble det funnet mark, mens mor og far foreløpig er uten funn...
Mark smitter lett. Istedenfor tøybleier har vi gått over til å bruke av reservelageret med engangsbleier. I tillegg er hygienen om bord innskjerpet, noe som ikke er lett med 2 småbarn som ønsker å klå på alt til enhver tid...
I Halifax møtte vi også canadiske Ed som seilte sin 28" seilbåt fra Texas for 11 måneder siden. Først sydover mot den Karibiske Gulf og nå nordover mot hjembyen St. John`s. Han regnet med å bruke noen dager mer enn oss på turen, så han skulle sørge for at hans søster tok oss vel i mot...
Konsul Steinar Engset ønsket oss velkommen til Halifax og leverte senere nok reker til en hel armada om bord! Østkyst Canadierne har mange sterke bånd knyttet til Norge. Vi ble kjent med den canadiske langturseileren Ian i Stillehavet i 2008. I Halifax kom Ian og kjæresten Yasmeen på besøk via landeveien.
Lunenburg, Canada - 3. juli 2012 - Pos 44°22N 64°18V - utseilt fra Oslo 59518 nm  


På Fisheries Museum of the
Atlantic i Lunenburg fikk Marius
og Eirik prøve gamle skips-
byggingsmetoder.
GRATULERER MED DAGEN

Vi rakk enda ett besøk i Maine før vi forlot USA. Etter nesten 3 uker hos Betsy og Nat i South Freeport seilte vi nordover til Linekin Bay. Der møtte vi familien til Nathaniel (som seilte  med oss fra New Zealand til Vanuatu i 2008). Bayville er et fantastisk sted og vi ble vartet opp etter alle kunstens regler.
Torsdag satte vi kursen over Bay of Fundy og ankom Yarmouth i Nova Scotia, Canada, fredag ettermiddag.
Turens så langt hyggeligste tollere ønsket oss senere på kvelden velkommen til Canada.
1. Juli feiret vi Canadas nasjonaldag sammen med Yarmouths innbyggere. På bryggen var det hele dagen program, som hadde fortjent bedre oppmøte. På ettermiddagen var det dog tykt av folk langs strandpromenaden. Fyrverkeriet i skumringen fikk full uttelling i det flotte været.
Mandag satte vi kursen sydover og rundt Cape Sable i strålende solskinn - med kurs for Lunenburg lenger nord på Nova Scotias østkyst. Da vi la til i byen der fangstseilskipet "Bluenose II" gjenoppbygges, kunne vi samtidig feire 7 år på lang seiltur!
Eirik hadde 17.mai feiringen friskt i minne og lurte på hvorfor man ikke gikk i tog på Canada sin fødselsdag. På brygga i Yarmouth fikk (de minste...) guttene nok en venninne. Gjenoppbyggingen av replikaen av Canadas flaggskip Bluenose, er klar for sjøsetting en gang i løpet av juli måned.
South Freeport, Me, USA - 24. juni 2012 - Pos 43°49N 70°06V - utseilt fra Oslo 59197 nm


Eirik og Marius "sloss" om
nabojenta Lyman`s
oppmerksomhet...
ARBEIDSLEIR

Foredraget vi holdt om turen vår for Harraseeket Yacht Club ble fin læring for fremtidige oppdrag (i Norge?). 40 medlemmer møtte frem på klubbens "bli kjent med nye medlemmer"-aften og fikk samtidig høre litt om våre erfaringer og opplevelser. Marius kunne ikke forstå hvorfor han skulle hodle seg i ro når det var så mange å leke med... Vår venn Nat gjorde en glimrende jobb som tekniker, innen Betsy kunne overta som barnevakt slik at Heidi igjen kunne styre "spakene"...
18. juni landet Bjørnar i Portland for å mønstre på for 13. gang - siden Empire satte ut fra Oslo i 2005. Han skal seile med til Haifax i Canada, men først ble det arbeidsleir i Harraseeket River. Etter grov feillevering fra Selden Amerika fikk vi på andre forsøk nesten alle deler riktig levert fredag, akkurat tidsnok til at riggmakeren rakk å presse terminalene innen arbeidsdagen hans var over... Bjørnar og Kapteinen la lørdag formiddag siste hånd på verket. Med ny stående rigg er Empire igjen klar for videre seilas!
Empire ligger igjen tungt i vannet. Med to barn til "hjelp" har Heidi vandret supermarkedlangs med handlevogner. Skipet er nå bunkret for lang tid fremover.
Om kort tid bærer det "down east" som de sier i Maine - eller nordover som vi ville sagt det.
Når Bjørnar ikke er oppatt med riggarbeider i Empire nyder han friheten på sykkel i South Freeport og omegn. Vi er ikke imponert over Selden Amerika`s nøyaktighet på levering eller plukking av deler... Bursdagsfeiring i South Freeport. Betsy`s ...2års dag ble feiret med Empire-pizza i rund form!
South Freeport, Me, USA - 12. juni 2012 - Pos 43°49N 70°06V - utseilt fra Oslo 59197 nm


Som vanlig når Empire står på
land jobbes det i mer enn 8
timers skift...
TILBAKE I DET VÅTE ELEMENT

Kapteinen er nesten lam i armene, men skuta skinner som om hun var ny. Det var på høy tid at Empire fikk seg en skikkelig ansiktsløftning. Selv om hun har fått litt stell i ny og ne var det helt siden Thailand i 2010, at hun sist ble ordentlig striglet. I tillegg til det synlige har vi byttet gummibelgen rundt seilbåtdrevet og utført endel annet nødvendig vedlikehold. Vi - det vil si Kapteinen. Heidi har hatt nok med å holde styr på to småmatroser med landlov.
Vi er samtidig på besøk hos Betsy og Nat, som er gjestfriheten selv. Mens vi er i South Freeport bor vi i hus på land! Weekenden ble tilbrakt på Yarmouth Island som Nat og hans familie eier halvparten av. Husene på øya er mer enn 100 år gamle og ligger flott til i urørt skog. Også et bad (i havet) ble det tid til. Det er like greit å venne seg til "kjølige" badetemperaturer først som sist...
Med Empire endelig tilbake i det våte element tirsdag fikk vi bekreftet at Kapteinen fortsatt kan sine kunster. Den nyinnstallerte belgen holdt tett. Fortsatt gjenstår noe vedlikehold, vasking og rydding. Det er utrolig hva man ikke rekker underveis med 2 små om bord.
Av større arbeider er det kun bytte av stående rigg som gjenstår. Norske Jan Pedersen som emigrerte til USA for ca 50 år siden driver Bayview Rigging i Yarmouth og skal svege terminalene for oss. Kanskje kan vi montere ny stående rigg i løpet av helgen. Men først skal vi fortelle om vår snart 7 år lange seiltur på Harraseeket Yacht Clubs "new member evening" fredag.
Eirik begynner å bli flink i engelsk - Eirik og Marius sloss om "tante" Betsy! Kveldskos på Yarmouth Island - bildet avslører ikke om Nat er våken eller ei... Endelig - med tidevannet på vei ned kom Empire seg i vannet før det ble for lite vann i "båsen"!
South Freeport, Me, USA - 7. juni 2012 - Pos 43°49N 70°06V - utseilt fra Oslo 59196 nm


For å kunne ta ut S-drevet må
motoren flyttes...
PÅ LAND

Fra Newport (RI) gikk ferden mot Pocasset Harbor rett syd av Cape Cod Canal. Onsdag seilte vi gjennom kanalen og videre nordover til South Freeport. Vår venn Nat møtte oss i gummibåt like utenfor innseilingen og loset oss inn til South Freeport og Harraseeket River.
Et gledelig gjensyn med Betsy og Nat - sist vi så s/y Bahati og mannskap var i Thailand i begynnelsen av 2010.
Empire gikk på land fredag, for nødvendig vedlikehold. Nystoffet og fin lengter hun nå etter å komme tilbake i vannet, men først må S-drevet med ny gummibelg og motor tilbake på plass. Deretter skal all stående rigg byttes.
South Freeport er et lite tettsted. "Alle" vet at den norske båten som står på land på Strouts Marine tilhører noen rare nordmenn som snart har vært på seiltur i 7 år...
Betsy og Nat har losjert oss i sitt hus. Innimelom lange arbeidsøkter nyter vi landlivet og godt selskap.
15 juni holder vi foredrag om vår lille seiltur i Harraseeket Yacht Club - velkommen!
S/y Bahati på sin bøye i Harraseeket River - Det er 2 år siden sist Empire og Bahati seilte i samme farvann... Eirik følger spent med og vil gjerne hjelpe til mens Empire står på land. Matrosene arbeider også - her på gjestevisitt i nærmeste barnehage.
Newport, RI, USA - 27. mai 2012 - Pos 41°28N 71°20V - utseilt fra Oslo 59031 nm


Tungen rett i munnen under
trening er viktig... Det gjenstår
fortsatt noen økter innen Eirik
klarer å holde skuta på rett kurs!
VIDERE NORDOVER

Vi skulle gjerne blitt lenger i New York City, men økonomi og "tidspress" gjør at vi får se mer av New York en annen gang... Innen vi kan seile mot Nove Scotia og videre nordover skal vi løfte Empire på land i South Freeport, Maine, for bunnstoffing. Vi skal også bytte gummibelg rundt S-drevet og bytte all stående rigg! Samme sted skal vi også besøke våre venner Betsy og Nat fra s/y Bahati.
Fra New York bar det nordøstover East River mellom Manhattan og Brooklyn mot Long Island Sound. Det første forsøket på å forlate New York endte med retur til ankerplassen utenfor 79th Street Boat Basin. Tåken la seg så tykk at vi ikke engang kunne se Brooklyn Bridge da vi seilte under den. På andre forsøk var været noe lettere, selvom Empire State Building fortsatt lå gjemt i tåken.
Noen nautiske mil NNØ i Long Island Sound og fant en fin ankerplass i Oyster Bay. Neste dag bar det videre i tykk tåke for motor de 20 nautiske milene til Port Jefferson, en trang og trygg liten fjord inn i selveste Long Island.
Også seilasen videre ble preget av tykk tåke. Godt er det at vi har både radar, AIS og GPS! Seillasen fra Port Jefferson var tenkt å gå gjennom natten, men da mørket sèg på og vi knapt kunne se lanternene i baugen fant vi det best å ankre. Heldivis var strømmen på vår side da vi mellom hurtig-gående ferger og annen skipstrafikk "i blinde" navigerte oss over The Race inn til West Harbor på Fisher Island.
Siste etappe mot Newport, Rhode Island startet også i tett tåke. Heldigvis lettet været i løpet av lørdag og vi fikk en fin seilas inn fjorden mot Newport, base for mang en Amerikas Cup regatta.
Under rådende forhold godt å ha skikkelig tåkelur om bord...
New York, USA - 20. mai 2012 - Pos 40°47N 73°59V - utseilt fra Oslo 58903 nm


17. Mai 2012 -
Manhattan, New York City, USA.

HIPP HIPP HIPP HIPP HURRA!!!
IKKE ETT ØYE VAR TØRT!

Nasjonaldagen ble feiret med Sjømannskirken i New York. Allerede 16. mai stakk vi innom for å hilse på presten Hilde og de andre på "Norwegian Church Abroad". For-beredelsene til den store dagen var godt i gang og storinnrykk var ventet.
Da vi 17. Mai ankom Sjømannskirken var det såvidt plass til oss - og i gangen og på gaten stod fortsatt mange som ikke fikk plass. Det var en rørt forsamling som etter prekenen stemte i med "Ja vi elsker". Heller ikke under Bjørn Eidsvågs minneord til ære for dem som ble rammet av tragedien i Norge 22. juli i fjor var ett øye tørt. Å feire 17. Mai i utlandet - og i New York spesielt - er ekstra følelsesladet!
Etter gudstjenesten var det gatefest. I år hadde Sjømannskirken fått lov til å sperre av 52nd Street mellom 1st og 2nd Avenue på Manhattan der den holder til. Etter et par timer med leker for barna og pølser, is og Solo for alle spilte Birkenes Hornmusikk opp for allsang - og 17. Mai tog rundt kvartalet. En fantastisk opplevelse. Det var flere enn Styrmannen og Kapteinen som hadde klump i halsen da vi utenfor Sjømannskirken sang "Ja vi elsker" nok en gang.

          
GRATULERER MED DAGEN!!!!
                             Vi har USA-telefon nummer!
Et besøk på "Ground Zero" gir grunn til ettertanke! Ett flott monumet til minne om alle som mistet livet 11. september 2001. Nat, kaptein på amerikanske s/y Bahati som vi møtte første gang på Galapagos i 2007, kjørte fra Maine for å besøke oss på Nasjonaldagen! Luft, sjø og rom museum på hangarskipet USS Trepid i New Yorks havn. Marius som for tiden er betatt av fly hadde mye å lære - vi andre også!
New York, USA - 14. mai 2012 - Pos 40°47N 73°59V - utseilt fra Oslo 58903 nm


Ganske morsomt å se fra egen båt...
NEW YORK, NEW YORK...

116 nm seilas norover fra Cape May brakte oss til Sandy Hook, der vi tilbrakte noen rolige dager ankret innenfor moloen ved Atlantic Highlands.
Mandag seilte vi sjarmøretappen mot New York. Først gjennom The Narrows og under Verrazano Narrows Bridge, broen mellom New Jersey og Brooklyn. Deretter videre nordover gjennom Upper Bay og forbi Liberty Island med Statue of Liberty, før vi med Manhattan på styrbord side seilte videre oppover Hudson River til 79th Street Boat Basin, en skranglete kommunal marina like ved Central Park.
Eirik og Marius hang underveis stadig over rekka, ikke for å beskue Manhattan Skyline, men for å se opp på alle flyene som stadig fløy over oss!
Vi hadde ikke mer enn akkurat fortøyd Empire i 79th Street Boat Basin da en annen norsk båt skled inn mellom bryggene. S/y Esther med Maiken og Aksel hadde omsider kommet seg av grunnene i Inter Coastal Waterway og satt kursen mot "The Big Apple". Også Maiken og Aksel skal feire 17. Mai i New York før de skal videre - og videre det er også for dem den kalde veien mot Norge i år!
Vi har fått oss USA-telefon nummer om du ønsker å ringe oss!
Ikke lenger tropetemperatur! Manhattan, New York City, NY, USA!
Cape May, NJ, USA - 7. mai 2012 - Pos 38°57N 74°53V - utseilt fra Oslo 58761 nm


Også Marius og Eirik ble nødt til
å kle på seg mer enn bare
underbukse eller bleie, som var
antrekket frem til tre dager før
ankomst USA.
"Marius-genserne" er strikket av
en venninne og farmor hjemme
i Norge!
FANTASTISK MOTTAGELSE

Eivinds fars kusine Doris (86) og hennes venninne Joan (89) i New Jersey i USA har fulgt vår lille seiltur via internett. Via email har vi med ujevne mellomrom hatt kontakt. Da vi tok avgjørelsen om å seile nordlig rute mot Norge, inviterte Doris øyeblikkelig til en stopp i New Jersey (NJ).
Etter at vi kastet ankeret i Cape May Canal i NJ håpet vi at innklarering ordnet seg fort. Doris, Joan og Fred - Doris` sønn på besøk fra California - var ventet til Cape May ved lunsj tider samme dag.
Innklarering viste seg å gå veldig raskt. En
telefonsamtale til Customs var alt som skulle før vi kunne stige i land.
Da vi med gummibåten ankom Corinthian Yacht Club i Cape May var Doris med følge akkurat ankommet - og vi fikk fantastiske dager sammen. Med bil har vi blitt guidet rundt i Doris`barndoms ferie-trakter og sett det som er verdt å se i Cape May. I tillegg har vi lært mye om Bogerud-slektens opphav, som Doris har forsket på i mer enn 50 år. Nå fikk hun i tillegg møte de siste skudd på vår gren av familie treet. Tross familiebåndene har vi aldri tidligere møtt "kusine Doris".
Marius og Eirik fant også raskt tonen med sine meget spreke "tanter" og med "onkel" Fred. Vi føler oss virkelig beæret over en slik mottaglese.
Også fra den formelle delen ved å ankomme i et nytt land sitter vi igjen med positive inntrykk. Utpå kvelden første dagen dukket tre tollere opp for å utstede Cruising Permit`en! Velkommen til Amerika!!!
Officer Feil, officer Gordon og officer Feil møtte oss i Cape May sentrum for å utstede seilings-tillatesen for amerikansk farvann. Meget god service fra "Customs and Border Protection" da vi ankom USA. Sprekere damer ennn Doris og Joan skal man lete lenge etter - f.h. Doris, Fred, Joan og 4 stk "Empire`os". Cape May er en av USA`s eldste ferie destinasjoner. Den lille byen har landets største samling av viktorianske bygnigner.
Cape May, NJ, USA - 4. mai 2012 - Pos 38°57N 74°53V - utseilt fra Oslo 58761 nm
Dessert en av dagene underveis - hermetisk ananas!!! En siste dukkert i
tropisk farvann før
avgang fra U.S.V.I.
De siste 2 døgn mot Cape May bød på meget rolige forhold!!
DAG 12
4. mai kl 0630 (UTC -4) Pos 38
°57N 74°53V, kurs - , fart 0 knop, tåke tykkere enn grøt,
utseilt dist. fra U.S.V.I. 1385 nm - dist. til Cape May 0 nm.
Om vi trodde 18
°C var kaldt vann, er vi nå nede i 13°C! Etter en spennende innseiling mot Cape May, New Jersey, USA i morges, kastet vi ankeret på 3 meters dyp utenfor Coast Guard stasjonen i Cape May Canal. En telefon til Customs og vi var i teorien ferdig innklarert. Bare Cruising Permit mangler, men det ordner seg trolig i løpet av dagen.
Amerikanske slektninger til Eivind ventet på land da vi ved Corinthian Yacht Club gikk i land fra gummibåten...

DAG 10

2. mai kl 0001 (UTC -4) Pos 34
°59N 73°05V, kurs 341, fart 5,7 knop, vind NV 9,0m/s,
utseilt dist. fra U.S.V.I. 1111 nm - dist. til Cape May 255 nm.
De siste dager har gitt vind mellom 1 m/s og 11 m/s fra varierende retning. Værmeldingen
lover fine forhold i dagene som kommer. Vi satser på Cape May i New Jersey som første
anløpshavn i USA. ETA 4. mai.
Vi befinner oss på høyde med Cape Hatteras, hvor den varme Gulf Strømmen fra sør møter
den kalde Labrador Strømmen fra nord. Vanntemperaturen er nede i 18
°C. Brrr...
Solen skinner og havet er fullt av tang som umuliggjør tråling etter god fisk - som vi vet skal
være der. Marius og Eirik begynner å bli passe rastløse etter å se "den nye øya Amerika" -
og etter å få løpe mer enn 7 meter... Heldigvis finner de stor glede i å leke med hverandre.

DAG 6

28. april kl 0800 (UTC -4) Pos 27
°57N 70°06V, kurs 326, fart 4,1 knop, vind ØNØ 4,5m/s,
utseilt dist. fra U.S.V.I. 636 nm - dist. til Chesapeake Bay 623 nm, dist. til Cape May 700 nm.
Etter en dag med litt mer vind, er det igjen (litt for) rolige forhold. Sakte men sikkert siger vi
mot målet. Vi er omgitt av eksepsjonelle radioforhold. På VHF radioen kan vi høre kystvakt
stasjoner fra North Carolina og fra Bermuda, opptil mer enn 600nm unna. Det begynner
å bli kjøligere. Vannet er "kaldt" og holder kun 22,7
°C. Vi har måttet finne frem både
fleece bukser og jakker. Bare underbukse er ikke lenger nok! Ship O`Hoi.

DAG 3

25. april kl 0400 (UTC -4) Pos 22
°25N 67°07V, kurs 328, fart 4,7 knop, vind NØ 2,5m/s, motor,
utseilt dist. fra U.S.V.I. 235 nm - dist. til Chesapeake Bay 998 nm, dist. til Cape May 1068 nm.
Rolige forhold på havet. Første 1½ døgn svak vind fra SSØ. Deretter VSV vind utover tirsdagen.
før NNØ-lig vind natt til onsdag. Seiler sakte mot "Amerika", men snart kommer det mere
vind....
Eirik og Marius gleder seg over å være underveis igjen. Eirik er spent på hvordan den "nye
øya Amerika" ser ut og teller på alle fingrene hvor mange dager vi skal seile. Marius er
mest opptatt av fiskestangen, selv om det så langt kun har vært tang på kroken.

DAG 1

22. april kl 1200 (UTC -4) Pos 20
°41N 66°08V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra U.S.V.I. 0nm - dist. til Chesapeake Bay 1290nm, dist. til Cape May 1380nm.
Vi lettet anker etter fine dager i Caneel Bay ved St. John søndag. Hovedsaklig ble det bade- og
arbeidsdager ved St. John med ferdigskriving av Seilas artikkel og nye billedbrev til web sidene,
men også litt dramatikk. Eivind ble del av en redningsaksjon, der han var med og hentet opp en
livløs mann fra 15 meters dyp. Trolig hadde mannen i forbindelse med fridykking pådratt seg
"gruntvanns besvimelse". Hvordan det gikk med mannen etter å ha fått ham opp i nasjonalpark
vokternes båt, vites ikke.
Kursen er satt direkte mot USA. Eksakt hvor i landet vi vil få landkjenning vet vi ikke, men
kanskje i Chesapeake Bay, Cape May eller Atlantic City. Det blir bestemt når vi vet mer
om vær og vind om èn ukes tid.
Peter Island, B.V.I. - 19. april 2012 - Pos 18°26N 64°37V - utseilt fra Oslo 57376 nm  


4 norske båter side om side i
Village Cay Marina, èn på neste
brygge pluss Empire ankret rett
utenfor...
NYE PLANER - OG NESTEN INNVASJON

Tanken var å seile mot Bahamas, men sent mandag kveld fikk vi omsider lest siste noonsite-nytt angående visum til USA. Ferden gikk isteden med hurtigfergen til U.S.V.I, den amerikanske delen av Virgin Islands. I Charlotte Amalie på St. Thomas fikk vi stempel i passet og visa til USA for 90 dager og det er bare å ta med båten. Altså en mye enklere og billigere (ca 700US$) løsning enn å søke B1/B2 visum på nett, der det også må avtales tid for et møte på en USA ambassade (for vårt vedkommende i Nassau, Bahamas)...
Når vi straks forlater B.V.I. seiler vi til øya St. John i U.S.V.I., der vi sjekker inn til USA. Derfra kan vi fritt seile til fastlands USA uten videre formaliteter. Det gjenstår bare å se at det fungerer problemfritt...
Da vi ankom Road Town på Tortola (B.V.I.) etter fergeturen til U.S.V.I. var Village Cay  Marina nærmest overtatt av norske båter. Da vi om morgenen dro avgårde fra Road Town lå s/y Nostra Vida og s/y Le Compromis ved bryggene. Da vi på ettermiddagen kom tilbake lå også s/y Afrodite, s/y Fri Flyt og s/y Honningpupp i marinaen. 3 av de norske båtene skal hjem som frakt skip og 2 skal hjem mot Norge via Azorene og Empire skal nordover østkysten av USA..
Kresten og Eirik i "the Exabyte swing". Eirik brukte ikke mange minuttene på å finne tonen med barna på Nostra Vida. For Empire`s del ble det et kort møte med "alle de norske" i Road Town, siden våre kurser går forskjellige veier.
Peter Island, B.V.I. - 15. april 2012 - Pos 18°21N 64°34V - utseilt fra Oslo 57360 nm


Conrad bor på Peter Island, der
han tidligere jobbet for den
norske eieren av strandhotellet.
Nå er han 77år, pensjonert og
blind - og hotellet passer fortsatt
på ham. Det ble kontraktsfestet
da hotellet ble solgt til nye eiere...
ROLIGE DAGER I KARIBIEN

British Virgin Islands består av fire hovedøyer og flere småøyer. Det finnes mange lune ankerplasser og vannet er klart og varmt.
Sammen med Kirsten, Kresten, Jørgen og Jens i danske Exabyte har vi utforsket litt av øygruppen. I The Bight på Norman Island møtte vi norske Kjersti og danske Thomas i danske s/y Frøja. Thomas er dykker og har sett mer av B.V.I. enn oss. Han guidet oss villig til fine dykkerplasser. Kanskje sees vi igjen på norskekysten i 2013.
Våre besøkende har forlatt skipet etter tre fine uker. Peder, Bestemor og Bestefar fikk oppleve livet om bord - og gleder seg alle til de kan besøke oss - i Norge...
I bukten Great Harbor overrasket s/y Deep Blue med Stian og familien oss med besøk. Stian og Eivind er gamle kjente fra 25 år tilbake. I gjesteboken vår skrev Stian: "Jeg kjente igjen Eivind, men han kjente ikke helt igjen meg..." Dessverre ble det et kort møte. Deep Blue skal østover Atlanterhavet i år, men sikter mot Middelhavet mens Empire satser på "den nordlige ruten".
Lørdag var det skandinavisk feiring av Kirstens bursdag. Både s/y Panacea, Exabyte og Empire feiret med Stor Flagging. Med lys på kaken og dansker, svensker og nordmenn samlet rundt bordet i Exabyte ble det en flott markering av dagen.
Mandag eller tirsdag settes kursen mot Nassau, Bahamas.
Bade, gummibåt og mat  - tre ting som gjøre Marius meget fornøyd! 2 glade sjømenn - i farvannet ved Peter Island, British Virgin Islands, Karibien. Stian seiler s/y Deep Blue, søsterskipet til Berge Viking, en Swan 57 - på andre sesongen i Karibien.
Tortola, B.V.I. - 4. april 2012 - Pos 18°19N 64°37V - utseilt fra Oslo 57348 nm  


Selv om det var en liten fisk som
bet på kroken, måtte den til pers.
Det var lenge siden sist vi klarte å
berge en ombord...
FULLT SKIP OG STORMENDE JUBEL

Etter enda noen fine dager i Prince Rupert Bay på Dominica med turer og sightseeing, lettet vi anker lørdag 31. med kurs for St. Maarten. Rolig seiling i le av øyene og fin vind i sundene mellom, ga en behagelig seilas VNV-over.
St. Maarten er delt i to. Den sørlige delen er nederlandsk mens den nordlige siden tilhører Frankrike. I marinaene i lagunen innenfor Simson Bay var gjennomsnitts størrelsen på båtene godt over 100 fot. St. Maarten/St. Martin er lekeplass for de rike.
Siden vi ankom Karibien har vi sett flere norske båter. I Simson Bay møtte vi ytterllige tre. Afrodite, Milla og Time Out var alle på vei mot Norge, akkurat som vi tror vi er. Afrodite, Milla og Time Out planlegger seilas hjem via Azorene, mens vi satser på en nordligere rute.
Etter en kort stopp i Simson Bay for "taxfree shopping" seilte vi videre mot øygruppen British Virgin Islands. Seilasen mot Tortola i B.V.I. ble for motor ettersom vinden glimret med sitt fravær. Med fulladede batterier ankom vi West End og Sopers Hole syd på Tortola tirsdag. Ingen sjøsyke var å spore under seilasen fra St. Maarten...
Etter en rask innsjekk seilte vi til The Bight ved Norman Island - BVI`s svar på Middagsbukta innerst i Oslofjorden...
Lønningsdag for Empire`s matroser! På Dominica tar man livet med ro. Enn så lenge finnes ingen internasjonal flyplass på øya. Marius forstår ikke så mye av spillet, men Eirik og Peder har blitt ivrige UNO spillere.
Dominica - 27. mars 2012 - Pos 15°35N 61°28V - utseilt fra Oslo 57073 nm  


Peder feiret sin fire års dag i
Chaguaramas i 2006. Denne
gangen var det 10 års dagen
som ble feiret - på Martinique.
NORDOVER

Med Peder, Vigdis og Tore vel om bord bar det til St. Anne rett sørvest av Le Marin for feiring av Peders bursdag. Med mannskapene fra danske Exabyte og tyske Blue Callalloo som gjester var Empires cockpit full.
Etter en rask bunkring tilbake i Le Marin - i velfylte franske matbutikker - satte vi kursen mot øya Dominica. Nattseilasen nordover brakte oss til Prince Rupert Bay utenfor Portsmouth, helt nordvest på øya. Utpå ettermiddagen loset vi også Exabyte inn til ankerplassen.
Våre besøkende har funnet seg vel til rette i Empire og Peder har funnet gode lekekamerater såvel i Eirik og Marius som i Kresten og Jørgen på Exabyte.
Tirsdag bar det rundt på Dominica i leid minibuss. Landskapet er frodig i kupert bevokst lavalandskap. En tur i regnskogen ga oss deilige avkjølende timer med lett mosjon. Eirik satte tydelig pris på å kunne utfolde seg fritt på landjorden etter de lange etappene i det siste.
Menneskene på Dominica er vennligheten selv. "Boat-boys`en" i bukten er organisert slik at kun èn av dem tar kontakt - og så behøver vi kun forholde oss til ham om vi har behov for hjelp eller annet. Maset vi kjenner fra andre steder i Karibien finnes ikke her. Dominica betyr forresten "søndag" - på italiensk.
Underveis mot Rupert Bay fikk vi nærkontakt med hval. Det var nesten så vi måtte vaske dekk etter besøket... Marius begynner å finne seg ordentlig til rette i det våte element. Og Eirik kan snart svømme alene... Også norske Hans (80)(t.h.) som seiler single handed i s/y Trekkfuglen fra Soon fant veien til "sun downers" i Exabyte i Prince Rupert Bay.
Martinique - 21. mars 2012 - Pos 14°28N 60°53V - utseilt fra Oslo 56971 nm


Bosse har besøkt oss både i
New Zealand og i Australia etter
at vi først ble kjent ved Kapp
Horn. Denne gangen fikk også
Marius gleden av å bli kjent med
Kapteinen på s/y Sawubona.
SIDEN SIST

Det er nesten seks år siden vi sist kastet ankeret ved Martinique, den første gangen vi besøkte Karibien. Ikke mye har forandret seg siden den gang...
Vår venn Bosse i svenske s/y Sawubona fikk det travelt da vi ankom Le Marin. Vi klarte å snike oss helt inntil Sawubona innen vi ble oppdaget. Etter en rask tur med jolla serverte Bosse frokost med champagne i Empire - med godteri til Marius og Eirik.
Senere gikk innsjekking som en lek. Eivind fyllte selv inn nødvendige data på tollkontorets pc, før innklarerings-papiret ble stemplet og utlevert. Hverken pass, skipspapirer eller utklareringsdokumenter fra sist havn måtte vises frem. Så enkelt var det ikke for 6 år siden!
Vigdis, Tore og Eivind`s sønn Peder (10) mønstret mandag på for tre ukers seilas med Empire. Eirik har lånt bort sin køye til Peder og selv flyttet opp i overkøya. Det er stas å få storebror på besøk.
Våre gjester ankom med nye mellomvant i bagasjen. Straks vantene er montert på plass, settes kursen nordover mot British Virgin Islands og Bahamas...

Underveis over Atlanterhavet fikk vi mange gjester - men ingen å bli mette av... Land O`Hoi! Etter å ha passert både Fernando de Noronha og Barbados fikk vi etter tre uker målet i sikte! Riggsjekken etter ankomst var ekstra spennende etter uhellet vi hadde underveis - alt så heldigvis bra ut!
Martinique - 14. mars 2012 - Pos 14°28N 60°53V - utseilt fra Oslo 56971 nm
DAG 22
14. mars kl 0800 (UTC -4) Pos 14
°28N 60°53V, kurs - , fart 0 knop, vind NØ 6 m/s,
utseilt dist. fra Ascension 2997 nm - dist. til Martinique 0 nm.
Vi er fremme!
Siste nytt på fiskefronten: En brukket fiskestang overbord. I en og en halv time sloss vi med et uhyre av en fisk. 100 meter snøre rett ut, så noen meter til Empire etterfulgt av flere meter til fisken... Vi så aldri hva vi hadde på kroken eller hvor stor den var, men vi er ikke i tvil om at det må være en av havets større fisk som lekte med oss. Det ble hermetikk også resten av seilasen.
Kl 0745 (lokal tid) i dag kastet vi ankeret i Cul de Sac du Marin på Martinique. Der ventet Bosse i s/y Sawubona - som vi ble kjent med første gang rundt Kapp Horn - med ferske baguetter, deilige franske oster, fersk frukt - og godteri til Marius og Eirik. Et herlig gjensyn med Bosse og et trivelig gjensyn med Martinique. For 6 år siden lå vi også ankret her...

DAG 20

12. mars kl 0800 (UTC -4) Pos 11
°33N 57°33V, kurs 307, fart 5,1 knop, vind NØ 7 m/s,
utseilt dist. fra Ascension 2707 nm - dist. til Martinique 263 nm.
Våre fiskeliner er klare for pensjon... Ikke èn fisk har vi fått om bord siden vi seilte fra Ascesnion, men det er mange som svømmer rundt med fargerike kroker i munnen... De siste dagene har det vært mye tang i vannet som har satt stopper for både fiskelykke og DuoGen slepegenerator. Forsøker vi å fiske ser kroken ut som et tang-juletre i løpet av kort tid.
Vinden og strømsjøen har roet seg og det er nå en mer behagelig seilas. Vi opplever varierende strømforhold med i skrivende øyeblikk 1 knop motstrøm.
I går hadde vi "bord over bord" øvelse. Da kapteinen skulle riste av Marius` bord tilhørende barnestolen glapp det over bord. Vi rullet raskt inn genoua og etter et par forsøk fikk vi berget bordet! God trening...! Vi nærmer oss Martinique og regner med å droppe anker i Cul De Sac Du Marin i løpet av onsdag.

DAG 16

8. mars kl 1600 (UTC -3) Pos 05
°58N 50°26V, kurs 303, fart 6,8 knop, vind NØ 9 m/s,
utseilt dist. fra Ascension 2171 nm - dist. til Martinique 807 nm.
Nære på!!! Flaks gjør at riggen fortsatt står!! I morges 1030 vekket Heidi Kapteinen med ordene "Nå vet jeg hva den lyden var...!!" Kapteinen spratt opp på dekk og kunne konstatere at Styrmannen hadde rett. Mellomvantet på lo side hang og slang fra nederste salingshorn. Ved midnatt hadde vi begge hørt en lyd som vi ikke fant ut hva var - og av en eller annen merkelig grunn koblet vi da ikke lyden med riggen... Heldigvis - riggen stod der, riktignok med en stygg svai ved øverste salingshorn. Riggen ble stabilisert og storseilet som stod med 3dje rev ble tatt ned. "Nytt" gammelt mellomvant fra skipets gjemmer ble montert i 11 m/s vind og god sjø. Nå står riggen igjen som en påle! Og takk og lov for det... Alt vel om bord! Se også www.seilas.no!

DAG 13

5. mars kl 0300 (UTC -3) Pos 0
°54N 42°25V, kurs 295, fart 6,5 knop, vind NØ 7 m/s,
utseilt dist. fra Ascension 1633 nm - dist. til Martinique 1376 nm.
Søndag 4. mars klokken 0411 (lokal tid) passerte vi ekvator ved 40
°30"V - for 4. gang siden avgang Bestumkilen i 2005. Senere på dagen feiret vi også Eiriks 3års dag, Marius 1års dåpsdag og Styrmannens og Kapteinens 1 års bryllups dag! Begivenhetene ble markert med kake - og "fyrverk" om kvelden.
Frem mot lørdag roet vinden seg litt, men medstrømmen gir oss fortsatt ekstra fremdrift. Lørdag ettermiddag seilte vi inn i stillebeltet, som ikke er stille, men fullt av vindreininger og byger. Vi er nå over på den nordlige halvkule og forventer mer stabil vind i løpet av mandag. Antagelig blir resten av seilasen en rask bidevinds seilas.
En stor fisk lekte med kroken bak båten og fulgte etter når vi sveivet snøret inn - men bite ville den ikke. Kapteinen var heller ikke rask nok med harpunen. En annen fisk stakk av med halve kroken - vi drømmer om de rustfrie kvalitetskrokene fra Mustad som vi er tomme for!!

DAG 9

1. mars kl 0400 (UTC -2) Pos 3
°25S 33°31V, kurs 300, fart 7,9 knop, vind SØ 10,2 m/s,
utseilt dist. fra Ascension 1102 nm - dist. til Martinique 1991 nm.
I går klokken 1913 (2213 norsk tid) i posisjon 3˚56S 32˚31V krysset vi vårt eget kjølvann fra 27. mai 2006. Èn runde rundt jorden ble feiret i cockpit - med en øl på deling. Runden rundt jorden tok oss 44957 nm og nesten 6 år!
De siste dagene har vinden tatt seg litt opp. Mellom 9 og 10 m/s gir godt driv i skuta. I tillegg har vi i lengre perioder hatt mer enn 1 knop medstrøm. Fortsatt ingen fisk. Helt til i går natt har vi vært "helt alene" på  havet. Natt til 29. møtte vi 2 store tankbåter på kryssende kurser - og vi hadde alle tre tydeligvis planer om å møtes på det samme punktet...

DAG 6

27. februar kl 0400 (UTC -2) Pos 5
°41S 26°04V, kurs 280, fart 6,4 knop, vind ØSØ 8,5 m/s,
utseilt dist. fra Ascension 686 nm - dist. til Martinique 2450 nm.
Det har nappet noem få ganger i fiskesnøret, men intet blir sittende lenge nok til at vi får tatt opp kampen. Nå har vi 4 snører bak båten... Vi vil ha fisk!
Pasatvinden gir oss stødige 7 - 10m/s vind fra ØSØ. I korte perioder har vinden vært nede i 5m/s. Vindroret styrer oss stødig mot vest nordvest. Destinsajon er satt til Martinique. Der møter vi vår svenske seilervenn Bosse av s/y Sawubona, som vi ble kjent med da vi seilte rundt Sør Amerika. Kanskje får vi på Martinique også besøk fra Norge.

DAG 3

24. februar kl 0800 (UTC -2) Pos 7
°17S 18°59V, kurs 283, fart 6,7 knop, vind ØSØ 8m/s,
utseilt dist. fra Ascension 268 nm - dist. til Barbados 2785 nm, dist. til Martinique 2900 nm.
1½ time etter avgang nappet det i fiskesnøret. Vi fikk bare såvidt begynt jobben med å hale inn snøret før fisken danset på halen bak båten, vinket elegant farvel og spyttet ut kroken. Heidi rakk å se at det var en akkurat passe stor Marlin...
Sjøbena er på plass. Vind og vær utsiktene for kommende 7 døgn ser fine ut. Vi har kurs sør for Fernando de Noronha for å nyte godt av medstrømmen langs nordøst kysten av Sør Amerika på vei mot Karibien. Om det blir Barbados, Martinique eller en annen øy hvor vi først kaster anker, er ennå ikke avgjort.

DAG 1

22. februar kl 1225 (UTC +0) Pos 7
°55S 14°24V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Ascension 0nm - dist. til Barbados 3080nm, dist. til Martinique 3205nm.
Etter flotte dager på Ascension lettet vi anker. Vi er fortsatt ikke helt sikre på hvor i Karibien vi sikter, men kanskje blir det Martinique... - eller Barbados.
Ascension - 17. feb 2012 - Pos 8°05S 14°21V - utseilt fra Oslo 53974 nm  


Green Mountain er godt bevokst
takket være menneskelig
påvirkning (les beplantning) i
gamle dager.
EN ANNERLEDES ØY

Seilasen mot Ascension ble både sakte og rolig - lite vind og ikke for mye gammelt svell.
Øya virker ved første øyekast uten sjel. Kanskje fordi ingen får lov til å kalle øya for "hjemme" - bor man på Ascension så er det fordi man jobber der. Mange har dog jobbet på øya i 20 - 30 år!
Fire andre seilbåter lå ankret i Clarence Bay utenfor Georgetown da vi ankom. Etterhvert har flere kommet til. Med leid bil har vi sett noe av den lille øya. Hovedsaklig er det landskapet og alle antennene som er interessante. Øya består kun av lava, med Green Mountain stikkende ut som en oase midt på. Siden øya er dominert av Royal Air Force (UK) i tillegg til å være releè stasjon for BBC og basestasjon for Ariane rakett programmet finnes det mange rare antenner over hele øya.
Eirik og Marius har møtt mange barn, både på Green Mountain, i lekegruppe med lokale barn og i svømmebassenget. Møtet med en stor Green Turtle på stranden tidlig en morgen er også et av høydepunktene Eirik snakker mye om. Marius sier ikke så mye enda...
Marius og Eirik hadde knapt nok tid til å sitte ned - så mange leker og så mange barn som i lekegruppen "Laidybird" er ikke hverdagskost. Det var nesten ikke ett menneske å se i Georgetown på dagtid. Omkring 100 Green Turtle skilpadder kom hver natt opp på Long Beach. Litt senere i sesongen ventes 200 - hver natt!
Atlanterhavet - 12. feb 2012 - Pos 8°05S 14°21V - utseilt fra Oslo 53974 nm
DAG 6
12. februar kl 0800 (UTC +0) Pos 8
°05S 14°21V, kurs 322, fart 4,2 knop,
utseilt dist. fra St. Helena 631nm - dist. til Ascension 16nm.
Vi kan se land! Det startet med noen få lys i sekstiden i morges. Nå ser vi hele øya, bortsett fra toppen som er gjemt under skyene.
De siste dagers seilas har vært rolige, med litt lite vind. Vi fanget nesten en stor Mahimahi, men den ristet seg av kroken i siste liten. Desverre - for vi hadde allerede "sett" den i stekepannen! Vi kunne tenkt oss en litt "snillere" Eirik. Desverre kan ingen av oss lure oss avgårde på jobb... Sj
øtemperaturen er oppe i 26°C.

DAG 3

9. februar kl 0001 (UTC +0) Pos 12
°33S 9°03V, kurs 314, fart 5,7 knop,
utseilt dist. fra St. Helena 241nm - dist. til Ascension 424nm.
Da vi heiste seil ut fra St Helena løsnet revelinen til 2dre revet inne i bommen. Ned igjen med storseil og og bom. Etter en dags jobb med å tråkle festet sammen igjen, samt tilsvarende operasjone på reveline 1 da denne også viste seg å være dårlig, kunne vi igjen heise storseiet. Heldige var vi som oppdaget problemene i rolig sjø og lite vind.
Om bord er livet i rute både for liten og stor. Full måne og stjerneklare netter er fantastisk på havet. Er det noe vi ønsker oss nå, så er det litt mer vind og en god fisk på kroken.

DAG 1

6. februar kl 1100 (UTC +0) Pos 15
°55S 5°43V, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra St. Helena 0nm - dist. til Ascension 708nm.
Vi hadde ikke lyst til å seile videre fra St. Helena. Som alltid treffer man ekstra hyggelige fastboende den siste dagen før man skal seile videre. Vi sjekket ut allerede fredag med tanke på å seile søndag - så mandag formiddag fant vi det best å heise seil.
St. Helena - 2. feb 2012 - Pos 15°55S 5°43V - utseilt fra Oslo 53343 nm  


Jamestown er St. Helenas
eneste by. Empire ligger ankret
like utenfor sammen med et ti-
talls andre seilbåt
er på lang tur.
EN FANTASTISK ØY

Med leid bil har vi vært turister på St. Helena. Landskapet varierer fra ørken på vestsiden til frodig "regnskog" midt på øya.
Napoleon bodde på St. Helena de siste årene av sitt liv mens han var i engelsk fangeskap. Vi har besøkt de to husene han disponerte.Også Napoleons opprinnelige grav finnes på øya. Den er i dag kun et minnesmerke, siden levningene noen år etter hans død ble fraktet til Frankrike.
Tirsdag ankret RMS St. Helena et steinkast unna Empire. Skipet er øyas eneste faste forbindelse med omverdenen og frakter både varer og passasjerer. Igjen finnes det godt utvalg i butikkene...
Uansett hvor vi beveger oss på øya treffer vi smilende og hyggelige mennesker. Et "hei" og et "vink" er minimum uansett hvem vi møter.
Kapteinen er klar for å bosette seg på øya, men om Styrmannen får det som hun vil setter vi søndag kursen mot Ascension...
Marius og Eirik fryder seg når vi møter jevngamle leke-kamerater. Gabriella og lillebroren hennes møtte vi utenfor Napoleons hus. Diana`s Peak 823moh er St. Helenas høyeste punkt. Frodig og vakkert tur terreng omgir toppen.. Sandy Bay - på denne tiden av året kommer skilpaddene opp for å legge egg på stranden.
St. Helena - 28. jan 2012 - Pos 15°55S 05°43V - utseilt fra Oslo 53343 nm


Jacobs Ladder kalles trappene
opp til øvre del av Jamestown.
Omkring 6½ minutt tok det
Kapteinen å forsere de 699
trinnene - men det ga blodsmak i
munnen
.
TILBAKE I TID

"Napoleons Øy", midt i det sørlige Atlanterhavet. Fra 5000 meters dyp skyter en liten øy på 10x17km over havflaten. Hit kommer man kun sjøveien - på egen kjøl, med post skipet RMS St. Helena eller om bord på et av få cruise skip som legger turen om øya. På St. Helena bor det i underkant av 5000 mennesker.
Torsdag klokken 1230 (UTC) satt ankeret som det skulle i bunnen utenfor Jamestown på St. Helena. Å gå i land var som å ta ett skritt tilbake i tid.
Det lå fem andre langtur båter i bukten da vi ankret. Etter vår ankomst har enda fire båter kommet til. Og flere er i vente siden "alle" seiler via Sør Afrika i disse pirat tider.
Alle vi møter i byen smiler og hilser, og mange slår gjerne av en prat. Bygninger hører 1800 tallet til, og det er bare med nød og neppe at kredittkort aksepteres. Minibank finnes ikke - noe vi har funnet absolutt alle andre steder vi har besøkt på vår tur. På St. Helena må man pent stille seg i kø i de fasjonable banklokalene og fylle ut PAPIR formularer for å ta ut lokale St. Helena Pund - eller Sterling £ som er like i verdi.
Vi rundet Seaborn Quest på vei inn mot ankerplassen ved Jamestown. Skipet er tegnet av arkitektfirmaet Yran & Storbråten i Oslo der Heidi tidligere jobbet. Kaptein Geir-Arne Thue-Nilsen tok en æresrunde på 360 ̊ så nærme Empire han turte da skipet satte kursen mot neste havn. Delfiner viste oss vei rundt St. Helena til ankerplassen ved Jamestown på øyas vestside.
Det sørlige Atlanterhav - 26. jan 2012 - Pos 15°29S 5°26V - utseilt dist.fra Oslo 53324 nm
DAG 15
26. januar kl 0800 (UTC +0) Pos 15
°29S 5° 26V, kurs 292, fart 5,9 knop,
utseilt dist. fra Hout Bay 1726nm - dist. til St. Helena 19nm
Vi skimter St. Helena i Horisonten. ETA 1200 (UTC+0). Skal det bli mer enn èn fisk på dette strekket begynner det å haste... Alt vel om bord og vi gleder oss til å utforske St. Helena.

DAG 10

21. januar kl 2100 (UTC +0) Pos 22
°11S 2°23Ø, kurs 307, fart 5,0 knop,
utseilt dist. fra Hout Bay 1163nm - dist. til St. Helena 596nm.
Lite vind og endel motortimer siste to døgn. I kveld kom vinden forhåpentlig for å bli. Gribfilene lover mellom 5 og 8m/s i dagene som kommer. Kanskje tar det oss helt til St. Helena.
Kapteinen skulle idag avlede den eldste matrosen, og sa "Se, Eirik, ett stort skip!" I det Eirik snur seg for å se sier Kapteinen "Oj der ble det visst borte" - for det var jo ikke noe skip. "Nei, se der er det" sa Eirik, og pekte på en seilbåt 2 nautiske mil unna som ingen av oss hadde sett enda... Vi endret kursen og seilte bortom: "Freebase" var underveis fra Port Elisabeth i Sør Afrika kanskje direkte til St. Lucia i Karibien som er hjemmehavn. Nicolas seilte alene og alt stod bra til. Vi hadde ikke sett folk på lenge og Nicolas hadde ikke sett folk på enda lenger - og vi syntes begge et slikt møte midt på havet var ganske morro.

DAG 8

19. januar kl 0000 (UTC +1) Pos 24
°47S 7°44Ø, kurs 290, fart 4,0 knop,
utseilt dist. fra Hout Bay 856nm - dist. til St. Helena 904nm.
De siste dagene har vinden løyet noe og havet er tilnærmet flatt rundt oss - i den grad det sørlige Atlanterhavet med 4-5000m vann under kjølen kan forholde seg rolig. Storbåt trafikken har minsket og vi har ikke sett lasteskip på flere dager. Selv ikke AIS`en viser tegn til trafikk i nærheten.
Solen har gjemt seg bak et tynt skydekke og dagene er nå varmere og fuktigere. Vann temeraturen er oppe i 20
°C og stigende. Marius og Eirik fryder seg over forfriskende bøtte bad i cockpiten.

DAG 5

15. januar kl 2200 (UTC +2) Pos 27
°57S 12°56Ø, kurs 316, fart 7,0 knop,
utseilt dist. fra Hout Bay 503nm - dist. til St. Helena 1290nm.
Vinden kom som lovet den tredje kvelden, og lå gjennom natten og følgende formiddag på omkring 15m/s. Utover ettermiddagen i går avtok vinden noe, og har siden ligget på omkring 11m/s - noe som gir fint driv i båten og forholdsvis rolige forhold om bord. Rett før mørkets frembrudd igår ettermiddag satt den første fisken på kroken. En nydelig Albacore (en meget god variant av tunfisk) på 6kg.
Marius og Eirik har funnet igjen sine sjøben etter lang tids stilleligge i Hout Bay. Kanskje klarer vi å venne Eirik av med bleier innen vi ankommer Karibien???

DAG 3

13. januar kl 2000 (UTC +2) Pos 31
°12S 17°25Ø, kurs 310, fart 3,5 knop,
utseilt dist. fra Hout Bay 214nm - dist. til St. Helena 1578nm.
Avseilingsdagen ga lite vind og motorkjøring de første timene. Rett over midnatt første natten kunne vi endelig stenge av maskinen. Den svake vinden fra NNV ga kryss - og sakte avansement nordvestover. I ettermiddag dreide vinden som lovet sakte men sikkert vest- og sydover. Slår værmeldingen til får vi i løpet av natten mer enn nok vind fra SSV.

DAG 1

11. januar kl 1130 (UTC +2) Pos 34
°03S 18°20Ø, kurs - , fart 0 knop,
utseilt dist. fra Hout Bay, Cape Town, Sør Afrika 0nm - dist. til St. Helena 1760nm.
Med Lisbeth og Vegar i norske Pomona fortøyd ved siden av Empire i Hout Bay hadde vi ikke hast med å komme avgårde. Selvom vinden hadde avtatt noe tirsdag, ventet vi til onsdag med å kaste loss. Da fikk vi vært enda en dag sammen med Lisbeth og Vegar...
Med de siste innkjøp i dagligvarebutikken unnagjort, og med venner vinkende på bryggen i Hout Bay kastet vi loss - med en følelse av at vi egentlig skulle sett enda mer av Sør Afrika.
Danske EXabyte kastet loss noen timer før oss, også de med kurs for St. Helena. Det er nesten så det er duket for regatta...
Hout Bay, Sør Afrika - 9. jan 2012 - Pos 34°03S 18°20Ø - utseilt fra Oslo 51598 nm  


Rune seilte fra Sør Korea til Cape
Town med borreskipet Deepsea
Metro II. Vi ble kjent med Rune i
Karibien da han hadde med seg
familien på lang seiltur i 2005.
"Blue Marlin" besøkte New
Zealand året før Empire - og lå
også i Yamba i Australia året før
oss.
KLARE TIL TOKT

Da Rebecca valgte å mønstre av kunne vi gi oss bedre tid til litt kosmetisk vedlikehold av Empire, samt et par andre småting. Empire er nå nyvasket både utvendig og innvendig. Det er alltid deilig å starte på ett nytt legg med ren båt!
Vår etterhvert gode venn Mike tok oss fredag med til Pardon Island der han guidet oss til de rette butikkene slik at vi fikk de siste reservedeler om bord. Vi rakk også med leiebil en tur til Simon`s Town på den andre siden av fjellene, innen vi fikk besøk om bord av norske Rune fra båten Blue Marlin...
Vi satte avgang til lørdag, men med kraftig vind avreisedagen utsatte vi seilasen enda litt. I tillegg var Lisbeth og Vegar i norske Pomona "rett rundt hjørnet". Vi ville gjene treffe dem èn gang til før våre kurser skilles (inntil vi igjen møtes i Norge i.h.h.t. våre forskjellige planer av idag, ihvertfall). Avreise ble skjøvet enda litt...
Tirsdag kaster vi loss. Kursen blir satt mot St. Helena midt ute i sørlige Atlanterhavet. Deretter sikter vi nord for ekvator mot Karibien. DER må vi telle opp resiekassen for å se om vi har råd til en overvintring på amerikas østkyst før Grønland, Svalbard og Norge - eller om det blir korteste vei østover Atlanterhavet mot Norge. Desverre ligger det trolig an til det korteste alternativet...
Det var bare såvidt Eirik ikke ble med dragen til værs. De fastboende mener sommeren er nær... Eirik og Marius (og også vi litt eldre) er fortsatt like fasinert av livet i havet! Hout Bay ligger godt beskyttet for havet. Dog gir fjellene godt med fallvinder når vinden først står på.
Hout Bay, Sør Afrika - 2. jan 2012 - Pos 34°03S 18°20Ø - utseilt fra Oslo 51598 nm  


Nyttårsaften ble feiret i danske
s/y eXabyte med Kirsten, Kresten,
Jørgen og Jens - til langt på natt.
GODT NYTT ÅR!!!

Juleaften ble feiret sammen med andre seilere til julegrøt i Empire - og med tradisjonsrik kost om kvelden. Vår norske venn Mogens med familie leverte pinnekjøtt om bord da de besøkte oss i Hout Bay et par dager innen den store kvelden...
Kort etter at vi la til i Hout Bay før jul ønsket norske Katrine oss velkommen. Hun bor i Johannesburg men var på besøk hos sine svigerforeldre i Hout Bay. Siden ble det sør afrikansk "braai" hjemme hos Sally og Gavin, der Katrine og kjæresten og andre venner var på besøk. Vi er heldige som får oppleve slik fantastisk gjestfrihet.
Hout Bay er ellers en livlig og trivelig havn - dog av og til kanskje litt vindfylt. 1. Juledag viste vindmåleren 25 m/s og sjøen gikk så høyt ved brygga at Empire hoppet godt i bølgene. Den nye bryggeplassen vi tok neste dag er heldigvis bedre beskyttet.
Vi trodde vi skulle bli 5 mannskaper om bord over Atlanterhavet, men svenske 21 år gamle Rebecca som mønstret på rett før jul fikk kalde føtter - eller kanskje slitne ører. For mye barneleven - sier hun - gjør at hun isteden mønstrer på en annen båt. At hun der fikk seile helt gratis, kan vel også ha vært avgjørende...
Forberedelsene til videre seilas er godt i gang. Bare dieselfylling og et par småting gjenstår innen vi kan kaste loss. Trolig setter vi torsdag kurs mot St. Helena.
Rundt Hout Bay finnes mange fine fjelltopper. Planen var en 1000 meters topp men vi kom bare halvveis... Hvem hylte høyest? Du ser det kanskje ikke, men nede i bakgrunnen ligger Cape Town. Eirik (2¾år) gikk nesten hele veien til toppen av Table Mountain på egne føtter!
 
FORSIDEN>>>