Årets tre første måneder har fløyet avgårde, også for oss her i New Zealand. Eivind har igjen oppdaget hvor mye av dagen et arbeidsforhold "stjeler" og Heidi har hatt mer enn nok å jobbe med ombord i Empire.
I desember innen julefeiringen tok til, var Eivind tilstede undre feiringen av avsluttet restaurerings arbeide av Thelma og Gloreana. Kapteinen på Thelma Tony Blake trengte mannskap, og Eivind var rask til å melde sin interesse.
Årets tre første måneder har ikke inneholdt så mye seiling med egen skute, men desto mer med Thelma. Da Peer Moberg inviterte til prøveseiling av Einar Sissners nye Al Capone, en Cookson 50, var vi også lette å be. Båten ble testseilt utenfor Auckland i lette vinder, dagen etter ble AlCapone gjort klar for frakt med skip til Europa. Det var dessverre så lite vind at vi kun fikk "glede av" svingkjølen, da vi testet den mens vi lå til kai.
Thelma er en klassisk toppseilrigget kutter, bygget av Logan-brødrene i Auckland i 1897. Etter å ha hatt hjemmehavn forskjellige steder i verden, ble hun "funnet igjen" i Middelhavet for drøyt ett år siden. Båten ble kjøpt tilbake til New Zealand og har i løpet av 6 måneders restaureringsarbeider blitt som ny. Båten ble sjøsatt etter oppussingen i desember 2007, og har deltatt i flere regattaer i løpet av dette årets første tre måneder. Vi har lært mye i løpet av seilasene med Thelma. Gaffelrigg var ikke vår sterke side, men nå vet vi både hvordan jacktoppseilet settes og hvordan det er å lense med pøs når skuta tar inn vann...
I siste halvdel av februar kjørte vi til Sør Øya sammen med Sverre Erik fra den norske båten Vagabond Virgin . 10 dagers tur gir kun muligheter for noen smakebiter fra Sør Øya, som har mye å by på av natur og andre severdigheter. Enkelte steder er ting så tilrettelagt for å støvsuge en turists lomme for penger at det på en stakkars nordmann kan bli litt i meste laget. I Norge er vi jo vant til at man kan gå ute i skog og mark uten at man skal betale for det.
Vi fikk blant annet med oss en herlig to dagers telttur i Abel Tasman National Park og en tur til isbreen Fox Glacier lenger sør på Sør Øya. Pannekake-klippene, WOW-museet og Arthurs Pass fikk vi også med oss innen vi kjørte til Christchurch. Byen ligger på østkysten av Sør Øya, og ettersom regnværet hadde fulgt oss over fjellene fra vestsiden av øya, fant vi det best å bedrive tiden med innendørs turistaktiviteter. Flere museer fikk "æren" av vårt besøk den dagen...
Tilbake på Nord Øya har vi gjennom regataseilingen med Thelma møtt enda flere hyggelige New Zealendere, og derved fått mange nye venner. Kanskje var det medvirkende årsaker til at vi i februar bestemte oss for å seile tilbake til New Zealand også før neste orkansesong? Det begynte med en komentar fra Sharon, den hyggelige svensktalende havnevakten i Whangarei, da vi vær på besøk hos Sverre Erik i januar. I løpet av en samtale sa hun "at da kan dere jo bare komme tilbake neste sesong..." - og så var det gjort. At vi seiler tilbake til New Zealand gir oss både bedre tid til å se flere av Stillehavsøyene, bedre tid til å se mer av New Zealand, og bedre tid langs Australias kyst sesongen deretter. At vi i tillegg forhåpentligvis også får anledning til å arbeide litt i løpet av den neste orkansesongen i New Zealand, slik at vi kan putte noen flere penger i reisekassen, er også et pluss for den nye planen.
Vi har i løpet av Auckland oppholdet utført en større service på Empire motor. Planen var egentlig bare å sende dysene til service, men siden den ene av dysene ikke ville ut ble vi nødt til å demontere hele sylindertoppen. Den ene av dysene satt som sveiset fast, etter en saltvannslekkasje fra sjøvannspumpen innen vi seilte fra Norge. Og når sylindertoppen først var tatt ut, kunne den like godt få full service, den også. Vi har også nyttet tiden til å utføre annet viktig vedlikehold ombord. Det er jo slik at vedlikeholdslisten aldri blir tom, men vi gjør vårt til å holde den så kort som mulig.
Når vi nå setter kursen nordover har vi akkurat avsluttet et fire dager lang landopphold, der Empire både har fått flere nye strøk med bunnstoff og polert skutesiden. Kloke av skade etter Atlanterhavskrysningen der vi midtveis måtte stake toalettslangene, inspiserte vi også toalettslangene mens vi lå på land. Det viste seg at det i 1½ tommes slangene kun var 15mm fri passaje. Resten var grodd igjen av urinsalter. Nå er også slangene klare for mange nye nautiske mil...
Styrmannen og Kapteinen har nå solgt bilen og tømt posthyllen i Bayswater Marina. Straks bærer det nordover mot Nye Stillehavsøyer.